Nye takter

Sterk lut og Lüt på Bylarm

VOLUM 11: Bylarm begynte forsiktig torsdag formiddag, med et akustisk sett av hardrockgruppa Lüt. Larmen blir nok høyere etter hvert.

Bylarm er virkelig musikk fra morgen til kveld, hvis man regner at morgen i musikkbransjen er rundt lunsjtider, og kvelden slutter langt ut på natta.

Festivalen har rundt 130 artister og grupper, fordelt på 18 scener, og enda noen mindre scener med mer uformelle opptredener. Vi som vil få med oss mest mulig må begynne tidlig.

Les også: 13 anbefalte av 130 på Bylarm 2020

Formiddagene på Bylarm er først og fremst satt av til seminarer, rundt tema som «Polluted streams: The environmetal costs of vinyl and digital formats», «The hidden bias of algorithmic recommendation» og «The state of music journalism». Musikkjournalister som jobber på Bylarm har sjelden tid til å være med på sånt. Det er alltid et nytt band å se, som skal skrives om etterpå. Og de spiller gjerne midt på blanke formiddagen!

En av disse scenene som holder åpent i beste lunsjtid er Tono-loungen, tilholdssted for låtskrivernes vederlagsbyrå, der Popsenteret har satt opp et lite musikkprogram. Vi kom egentlig hit for å se gruppa From Scratch, allerede anbefalt på disse sidene som et av de mest lovende av de helt nye navnene på Bylarm. Nå fikk de litt for kort  varsel om at konserten skulle være akustisk til at de rakk å forberede seg.

Inn kom den Tromsø-gruppa Lüt, som egentlig spiller ganske hard elektrisk rock, men som her stilte som trio uten strøm. Jeg setter pris på sånne uhøytidelige opplegg. Med en sanger som i stedet for å kaste seg ut i publikum som han kanskje pleier, heller tar en spasertur rundt i forsamlingen blant reserverte bransjefolk, som står der med armene i kors, i stedet for høyt hevet over hodet.

Dette er en ekstra utfordring for mange artister som nå skal ut på sine første store opptredener i livet. De møter ikke bare et vanlig, nysgjerrig publikum, men også en bransje der mange synes de har sett det meste før, og ikke begynner å hoppe opp og ned for hva som helst.

Les også: Kamara - et av årets mest lovende navn på Bylarm

En kollega bemerker ganske riktig at jeg som vanlig står helt bakerst i lokalet selv, men at det går an å komme enda lenger bak hvis jeg stiller meg bak noen potteplanter i vinduet.

Sånn er også Bylarm, men stemningen pleier å stige utover kvelden.

Jeg lover å følge godt med, selv om det ikke ser sånn ut.

Mer fra Dagsavisen