Sp er blitt stor i LO-familien

Ap har mistet sitt solide fotfeste blant de fagorganiserte.

Hvert tredje LO-medlem stemmer fortsatt Ap. Men også blant de fagorganiserte møter Jonas Gahr Støre konkurranse fra Trygve Slagsvold Vedum. Sp er ifølge en fersk måling fra Opinion det klart nest største partiet blant LOs medlemmer.

Ap får i målingen 33 prosent. Det er tilbake 9 prosentpoeng siden valget i 2015.

«Bondepartiet» Sp slår knockout på «arbeiderpartiene» SV og Rødt. Sp går fram med 7 prosentpoeng til 18 prosent. SV står på stedet hvil med 10 prosent, mens Rødt går fram 3 prosentpoeng til 9 prosent. Miljøpartiet De Grønne er også på vei inn i LO-familien med 5 prosent. Høyresiden er på vei ut.

Les også: Reiulf Steen - fylla, utroskapen og maktspillet

Dagens LO-medlemmer støtter massivt opp om de rødgrønne partiene. 70 prosent stemmer på dagens opposisjonspartier. Det er bra for venstresiden med tanke på stortingsvalget om to år. Det er ikke bra for Ap. Partiet brakk nesten ryggen da partiet tapte voldsomt i Nord-Norge ved kommunevalget. Det venstre beinet vil brekke hvis Ap mister den oppslutningen partiet tradisjonelt har hatt blant LOs medlemmer.

LOs medlemmer har historisk holdt seg på venstresiden og fortrinnsvis til Ap. I noen år hadde kommunistene et bein innenfor familien. Men da Ap-ledelsen og LO-ledelsen på 1940-tallet innledet sin klappjakt på kommunistene, ble den siste kommunist jaget ut på 1950-tallet. SF (SV) klarte ikke å få et skikkelig fotfeste blant de fagorganiserte. ML-erne gjorde mye av seg på 1970-tallet, men de ble stille da ML-bevegelsen døde vekk.

En aller annen Høyre-velger kunne dukke opp, som under Erling Norviks tid som Høyres leder under høyrebølgen på begynnelsen av 1980-tallet.

I Carl I. Hagens storhetstid dukket det også opp en del Frp-velgere. Sp-folk var aldri å se blant fagorganiserte. Ikke før nå.

Les også: Det er et kjent fenomen at en statsminister som har styrt lenge, ikke orker mer

Opinions meningsmåling bekrefter at LO-medlemmene er blitt mer lik andre rødgrønne velgere. Det er sprekk i laget. På ytre venstre gikk Rødt fram ved kommunevalget og blant LO-medlemmene. Det er også framgang for SV, mens det er betydelig tilbakegang for Ap. MDG gikk fram ved kommunevalget noe som gjenspeiles i meningsmålingen om hva LOs medlemmer stemmer.

Mest oppsiktsvekkende er Sps framgang. Sp ble valgvinner over hele landet. Sp er også valgvinner blant LOs medlemmer. Partiets nei til EØS, og nei og atter nei til regjeringens sentraliseringspolitikk, har virket som magnet på LO-medlemmene. Senterpartiet har ikke vært så populær i LO-kretser siden forgjengeren Bondepartiet inngikk kriseforliket med Ap i 1935. Kriseforliket banet veien for Regjeringen Johan Nygaardsvold og 30 år med sammenhengende Arbeiderpartistyre.

Les også: I denne globale faunaen er ikke EØS den store stygge ulven 

Det er urimelig at så mange av LOs medlemmer nå vender seg bort fra Ap. Når det gjelder arbeidslivspolitikken, har Ap levert godt i forhold til bestillingen fra LO. Jonas Gahr Støre har også i fortsettelsen lovet å levere god politikk for fagbevegelsen. Han kan ikke love å si opp EØS-avtalen, slik Sp og SV går inn for, men partileder Støre og Ap kommer til å levere en utredning av handlingsrommet i EØS-avtalen. En ny rødgrønn regjering bestående av Ap, SV og Sp vil også vurdere alternativer til EØS, slik Fellesforbundets landsmøte har vedtatt.

LO får aldri en bedre politisk samarbeidspartner enn Arbeiderpartiet. Deres felles historie rommer riktig nok flere harde sammenstøt, som for eksempel med Ap-regjeringens tilstramningspolitikk på 1980-tallet, privatiseringen av statlige bedrifter på 1990-tallet og ikke minst i forbindelse med Stoltenberg-regjeringens høyre sving ved årtusenskiftet. Tross alle sammenstøtene har LO og Ap i mer enn 100 år vært landets suverent mest innflytelsesrike samfunnsomdannende kraft. Det har vært til stor fordel for dem begge.

Først kom partiet i (1887). Så kom LO (1899). Etter hvert utviklet det seg til et formalisert samarbeid. Arbeidsplassene skulle LO ta seg av. Politikken ble partiets oppgave. LOs legendariske leder, Ole O. Lian (1906–1925), formulerte arbeiderbevegelsens fjellvettregel. «Den faglige og politiske bevegelse er som to årer hvormed arbeiderklassen ror sin båt fram mot strømmen. Det er farlig å kaste den ene åren og bare ro med den andre.» Da vil båten gå i ring.

LO og Ap har begge tapt de gangene de har slåss. Når de står sammen som de gjorde med den rødgrønne Regjeringen Stoltenberg, er de dynamitt. Martin Kolbergs «credo»: fagbevegelsen, fagbevegelsen. fagbevegelsen, har evig aktualitet. Trygve Slagsvold Vedum kunne ikke ha sagt noe slikt.