Sør-Afrika hardt rammet – hva skjedde?

Pandemien som lenge så ut til å spare Afrika har nå slått rot i Sør-Afrika, som går inn august som det femte hardest rammede landet i verden. Utviklingen der kan gi en pekepinn på hvordan pandemien vil ramme de fattigste landene.

Ved månedsskiftet hadde Sør-Afrika testet tre millioner, og antall positive prøvesvar passerte en halv million. Det betyr at Sør-Afrika nå er verdens femte hardest rammede, etter USA, Brasil, India og Russland. At store folkerike land har mange smittetilfeller er som forventet. Men av disse fem har Sør-Afrika en befolkning på nærmere 60 millioner, det er godt under halvparten av Russlands befolkning på 145 millioner, og langt under Indias befolkning på 1,3 milliarder. Sør-Afrika utmerker seg nå altså som et land med en høy andel av smittede i befolkningen.

Les også: Da verden stengte: Koronakrisen sett fra seks personer i seks ulike land (+)

At pandemien skulle treffe Afrika har lenge vært en bekymring hos Verdens Helseorganisasjon (WHO) og andre som jobber med internasjonal helse. Pandemien har allerede fått helsesystemer i relativt god forfatning, som det i Italia eller USA, til å knele. Lenge så Afrika ut til å klare seg bra. Ettersom episenteret beveget seg, først fra Kina til Europa, deretter til USA og Latin-Amerika, syntes Afrika å ha unngått den verste smitten. Streng kontroll med innreisende, tidlig nedstengning av mange land og tidligere erfaring med pandemier fikk æren. Men den tidlige nedstengningen ble en økonomisk kalddusj for mange, og ikke minst kontinentets største økonomi, Sør-Afrika. Den første måneden etter nedstengningen i mars, skal tre millioner sørafrikanere ha mistet jobben, og arbeidere i den mer uformelle delen av økonomien sto også uten inntekt. Etter to måneders strengt portforbud ble landet delvis åpnet fra midten av mai. Det var altfor tidlig, og nå har man igjen stengt ned.

Les også: Dette er utviklingen globalt: Sør-Afrika bekymrer

Smitten var lenge konsentrert rundt landets sydligste provins, Western Cape, og Cape Town,byen som huser nasjonalforsamlingen. Den har nå feid gjennom den langt fattigere provinsen mot øst, Eastern Cape, der sykehus og klinikker ble overveldet i juli. Flest aktive infeksjoner er det nå i det folkerike område Gauteng, med storbyene Johannesburg og Tshwane (tidligere Pretoria) som episenter. De siste ukene har den folkerike KwaZulu-Natal-provinsen på østkysten fått gjennomgå. Parallelt med at smitten raser gjennom befolkningen herjes helsevesenet av korrupsjon og vanstyre. I sørafrikanske aviser har man funnet fram dommedagsbeskrivelsene. Dette er en helsekrise som også er en økonomisk og nå politisk krise, den kan ende med å destabiliserer landet.

Utviklingen i Sør-Afrika er bekymringsfull, ettersom landet er så tett forbundet med sine naboer. Selv om nasjonale grenser også i det sørlige Afrika er stengt, er landet helt i sør avhengig av arbeidsmigranter blant annet i den viktige gruveindustrien. Disse har kunnet reise over grensene, fra Zambia og Zimbabwe i nord, Mosambik i øst og Namibia i vest. Med regionens økonomiske sentrum, Johannesburg, i pandemiens klør, kan det være vanskelig å hindre at smitten sprer seg.

Selv om Sør-Afrikas helsesystem har alvorlige mangler og problemer, står det verre til i nabolandene. Særlig i et land som Mosambik, som i tiår har ligget i bunnen av FNs helsestatistikk. Mosambik er et land med lav forventet levealder, høy spebarnsdødelighet og et knippe smittsomme sykdommer de aller fleste andre land har klart å utrydde. I Mosambik dør barn av malaria og meslinger før fylte fem. Voksne dør av lungebetennelse eller andre sykdommer de ville fått behandling for om de bodde et annet sted. Rundt tolv prosent av befolkningen er HIV-positive, og tuberkulose er ganske vanlig. Befolkningen i Mosambik har rett og slett ikke ved så veldig god helse, og helsevesenet har lite å tilby, skulle man bli alvorlig sjuk. Litt bedre er helsevesenet i nabolandet Zimbabwe. Men også der har det kommet beskyldninger om korrupsjon og vanstyre, og både sykepleiere og leger er nå i streik, i protest mot manglende verneutstyr og lovet covid-lønnspåslag. Alle landene som grenser til Sør-Afrika har hatt et kraftig oppsving i infeksjoner de to siste ukene i juli, ifølge tall fra Johns Hopkins-universitetet i USA.

Det sies at det er lite annet som er så avslørende som en sykdom. Hvordan et samfunn takler en pandemi sier en hel del om det. Allerede har både europeiske og amerikanske land vist seg å være mer sårbare enn man kanskje trodde. Afrika har hatt noe mer tid til å sende ut utstyr og personell, de har kunnet trekke på erfaringer gjort andre steder. Men de kommer ikke unna det at mange av landene i utgangspunktet var svært sårbare. Ingen av landene har en økonomi som tillater at folk er borte fra jobben eller næringen de måte drive med i noen særlig tid. Og få land har et helsevesen som ville kunne ta imot den type bølger vi har sett i europeiske land eller i Latin-Amerika. I løpet av uka er smittetallene i Afrika ventet å overstige en million. Før måneden er over kan det tallet ha doblet seg om utviklingen følger dagens takt. Det er ikke bare en potensiell helsekrise, det drar teppet opp for både et økonomisk og politisk drama kontinentet nok skulle vært foruten.

Les også: Her øker smitten i Europa nå