Søker Israel en konfrontasjon mellom USA og Iran?

Prøver Israel å øke spenningen mellom USA og Iran? Dette er spørsmålet mange i Midtøsten stiller seg etter en serie mystiske eksplosjoner i Teheran og andre byer i landet.

Ingen vet helt hva som har skjedd. Men siden 25. juni, og med bare dagers mellomrom, har eksplosjoner gått av i iranske kraftverk, atominstallasjoner, rakettinstallasjon, oljeutvinningsinstallasjon og medisinske sentre. 

Mest alvorlig var eksplosjonen i sentrifugene i atominstallasjonen i Natanz, som kan ha vært forårsaket av et cyberangrep, akkurat som i november 2010 mot det samme målet. 

– Hvis det blir klart at vårt land har vært mål for et cyberangrep, vil vi svare, advarer Gholamreza Jalali, en iransk militærsjef, ifølge landets statlige fjernsyn.

I helgen så en hvor nervøs stemningen i Iran er nå. Innbyggere ved kysten nær Persiabukta rapporterte at de hørte tre store eksplosjoner. Myndighetene måtte berolige folk ved å si at det «kun» hadde vært et jordskjelv rundt 70 kilometer ute i havet, og at det var det folk følte og ikke noe nytt angrep.

Les også: Fra koronaen i USA til krig i Midtøsten (+)

Som sterk

Men hvorfor skulle Israel i så fall angripe nå? En forklaring kan være at Iran, etter at USA i mai 2018 trakk seg fra atomavtalen med landet, har fortsatt atomanrikningen til et høyere nivå enn det partene var enige om – noe Israel kan anse som farlig. Israel ser på et Iran med atomvåpen som en eksistensiell trussel.

Anlegget i Natanz etter eksplosjonen i starten av juli. foto: Wana News Agency/NTB scanpix

En annen, men kanskje mindre sannsynlig forklaring som blir vurdert, er at statsminister Benjamin Netanyahu søker en militærkonfrontasjon med Iran for å framstå som Israels sterke mann før landet igjen kan komme til å gå mot valg i slutten av november. 

Noe som understøtter denne teorien, er at israelske angrep mot iranske mål i Syria har tiltatt de siste ukene. I Iran, derimot, har mange analytikere mer tro på en tredje forklaring.

– Siden det ser ut som om Joe Biden vil vinne valget i USA, ønsker Israel trolig å øke spenningen med Iran. Dette vil kunne forandre Iran-strategien til den neste amerikanske administrasjonen. For Israel ønsker jo ikke den trolige amerikanske reaktiveringen av atomavtalen med Iran, sier en iransk forsker, som ønsker å være anonym, til Dagsavisen.

The New York Times trekker også fram at enkelte amerikanske og israelske tjenestemenn, i tillegg til internasjonale sikkerhetsanalytikere, sier at Iran muligens tror at Trump kommer til å tape valget i november. Antagelsen er at Biden trolig vil ønske å reaktivere deler av avtalen med Iran som ble framforhandlet for fem år siden, dersom han vinner. 

Spenningen er allerede i luften. Israel er klar over at Iran vil kunne angripe landet slik Saudi-Arabia ble angrepet i september 2019 – med en rekke lavtflygende droner og raketter. Mer sannsynlig er imidlertid en konfrontasjon mellom Israel og den iranskstøttede libanesiske Hizbollah-geriljaen, som skal sitte på over 100.000 raketter, et tall som overgår de fleste staters arsenal.

Les også: Triste kår i Iran (+)

Farlig front

Israel har i de siste dagene sendt forsterkninger til sin nordlige grense. I forrige uke drepte Israel en Hizbollah-aktivist i Syria, og geriljagruppen lovte hevn. Men Hizbollah har sine egne problemer. 

Først at landets krigføring i Syria er upopulær, og dernest at Libanon er inne i en økonomisk krise. På femti år har Libanon gått fra å være et «Midtøstens Paris» til å bli «det neste Somalia».

Tidligere har Hizbollah gjennomført angrep mot Israel som geriljagruppen trodde at ikke ville utløse krig. En ny feilberegning vil kunne koste begge land dyrt. Libanon vil kunne bli sønderbombet, mens Hizbollahs raketter regner ned over Israel. I helgen ankom USAs generalstabssjef Mark Milley på et uannonsert besøk til Israel.

USA er nettopp klar over at amerikanske styrker vil kunne bli trukket inn i kampene hvis en får en oppblussing, spesielt i Irak, der både USA og Iran har tropper.

En kan ikke utelukke at Netanyahu kanskje søker en militærkonfrontasjon for å kunne framstå som Israels sterke mann, men samtidig skal en huske at han i sine år ved makten har vært mer varsom enn tidligere israelske statsministere.

Likevel er det også riktig at Netanyahu i dag er desperat – på grunn av korrupsjonsrettssakene mot ham. I håp om å unngå en framtidig fengselsdom, har han vært villig til å undergrave hele demokratiet i Israel, inkludert rettsvesenet, så røde linjer er absolutt krysset.

En militærkonfrontasjon vil imidlertid alltid være risikabel, og Netanyahu kan ikke vite om han vil få folket bak seg. I tillegg ledes forsvarsdepartementet av hans rival, Benny Gantz, slik at Netanyahu vanskelig vil kunne skjule sine intensjoner for omverdenen. 

Les også: Titusener demonstrerte mot Netanyahu i Israel

Nyvalg

Selv om Netanyahu skulle ha en interesse av økt iransk-amerikansk spenning, kan han ønske ro hjemme av helt andre grunner – siden landet trolig går mot nyvalg, det fjerde på litt over ett år. Hvis ikke et statsbudsjett blir vedtatt innen 25. august, vil parlamentet automatisk bli oppløst, og det vil utlyses nyvalg som skal holdes senest 90 dager senere.

Og i dag later ikke Netanyahu en gang som om han forsøker å få gjennom noe budsjett. For da Netanyahu i april inngikk en koalisjonsavtale med sin største rival Benny Gantz, splittet han også opposisjonen, slik at det i dag ikke finnes noen politisk leder i Israel som truer hans posisjon.

For Netanyahu er dette anledningen til å gå til valg, vinne mer støtte i parlamentet, igjen ta kontroll over justisdepartementet, og legge kjepper i hjulene for rettssaken mot ham.

Les også: Iraks regjering sier nei til Iran (+)