Snur kappa etter vinden

Regjeringen forsøker å dempe konfliktnivået rundt vindkraftprosjekter.

Vindmøllene vil få en maksimal høyde, og det skal stilles strengere krav til avstand fra bebyggelse. Det legges opp til et system med bedre lokal forankring. Regjeringen lover å ta bedre hensyn til natur, miljø og naboer.

Det skal også settes stramme tidsfrister i vindkraftprosjektene.

Norge og verden trenger mer fornybar energi for å kunne møte klimatrusselen på en god måte. Norge er velsignet med mye ren vannkraft. Men dette vil ikke være nok til å møte framtidens behov når ren elektrisitet skal erstatte mer og mer av den fossile energien.

Den store vannkraftepoken er nemlig over.

Derfor er det nødvendig at det settes opp en del vindmøller, både på norsk landjord og ikke minst til havs på norsk sokkel. I Norge blåser det mye, og mest når det er surt og kaldt – altså når Ola og Kari har størst behov for elektrisk kraft. Derfor er vindkraft et godt supplement til vannkraft, som det ikke alltid er nok av på vinteren.

På den måten kan Norge redusere behovet for kraftimport når det regner lite.

Vindkraft gir allerede i dag energi til 500.000 nordmenn. I årene som kommer vil vindkraft være den kilden til fornybar energi som har størst potensial, blant annet fordi det er snakk om relativt lave utbyggingskostnader. Norges vassdrags- og energidirektorat pekte ut 13 områder som mest aktuelle for nye vindmølleparker, men den «planen» la regjeringen dessverre i skuffen.

Den lokale motstanden ble for stor.

På denne bakgrunn synes regjeringens innstramming i konsesjonssystemet for vindkraft å være en fornuftig linje. Arbeiderpartiets Espen Barth Eide mener dette forslaget er et godt grunnlag for videre prosess i Stortinget. Det hører med til historien at flere partier vil stramme ytterligere til ved å gi kommunene mulighet til å legge ned veto mot uønskede vindkraftprosjekter.

En mer konstruktiv tilnærming vil være å gi kommunene større økonomiske inntekter fra vindkraft. Det må skje gjennom en bedre skattlegging av denne ressursen.

Det har blitt stort konfliktnivå med høylytte protester ved flere vindkraftprosjekter i det siste.

På den annen side viser meningsmålinger at det ikke er flertall i befolkningen mot vindmøller. Samtidig er det en kjensgjerning at de aktuelle kommunene i stor grad vender tommelen ned for å få vindmøller i sine områder. Lokale politikere er gjerne for vindkraft, men ikke i sin bakgård.

Da må vi ha rikspolitikere som har ryggrad til å stå i motvinden og kunne skjære igjennom. Nasjonale behov må noen ganger veie tyngst. Det er grenser for mye man bør snu kappa etter vinden.

PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.