Snur kappa etter vinden

Nå blir det vanskeligere å få realisert vindkraftprosjekter.

Det er ett av resultatene som følger av Fremskrittspartiets exit fra regjeringen. Frp vil nemlig kjempe for at kommunene skal kunne legge ned veto mot vindmøller.

Det samme standpunktet har Senterpartiet.

I regjering har Frp vært bundet av en mer positiv innstilling til vindkraft, men nå er det slutt på denne linja. Frp-nestleder Sylvi Listhaug sier at det er viktig å få på plass lokal vetorett «slik at man ikke blir overkjørt av statlig myndighet».

Hun varsler også motstand mot å bygge flere strømkabler til utlandet «som gir norske husholdninger høye strømpriser». Det er som å høre Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Norge og verden trenger mer fornybar energi for å kunne møte klimatrusselen på en god måte.

Selv om Norge er velsignet med mye ren vannkraft, vil dette ikke være nok til å møte framtidas behov når ren elektrisitet skal erstatte mye av den fossile energien.

Derfor er det fornuftig å sette opp en del vindmøller, både på norsk landjord og ikke minst til havs på norsk sokkel. Norges vassdrags- og energidirektorat pekte ut 13 områder som mest aktuelle for nye vindmølleparker, men den «planen» la regjeringen dessverre i skuffen.

Den lokale motstanden ble for stor.

Meningsmålinger viser imidlertid at det ikke er flertall i befolkningen mot vindmøller, ikke engang når det gjelder egen kommune – så lenge det ikke går på bekostning av viktige naturverdier.

Men de aktuelle kommunene har i alt overveiende grad vendt tommelen ned. Samtidig er det et faktum at motstanderne av vindmøller høylytt har protestert. Konfliktnivået er derfor blitt stort på flere steder hvor det er planlagt eller gjennomført slike prosjekter.

Det hører med til historien at NVE i utgangspunktet hadde satt søkelyset på 43 områder. Dette ble redusert til 13, men selv det ble «for dramatisk».

Vindkraft utgjør i dag snaue to prosent av den norske kraftproduksjonen. Danmark har til sammenligning en vindkraftandel på 40 prosent, og der er vindmøller allment akseptert. I Norge blåser det mye, og mest når det er surt og kaldt – altså når Ola og Kari har størst behov for ekstra kraft.

Elektrifiseringen av norsk oljesokkel vil også kreve mer ren strøm.

Det er skuffende at mange kommunepolitikere, nærmest på refleks, satte seg på bakbeina. Videre er det dårlig nytt for klimaet på kloden at Frp og Sp snur kappa etter vinden i dette spørsmålet.

Dermed vil de mer vindkraftpositive partiene fort bli mer lunkne. Dessverre. Vi trenger lokale og ikke minst nasjonale politikere som står oppreist når det blåser som verst. Værhaner har vi nok av.