Sniksnikifiseringen

Frp er ikke blitt mer moderate av å sitte i regjering. Tvert imot.

Det var en tabbe av Abid Raja å klandre Frp for å drive med brun propaganda. Av tre grunner.

For det første spiller ordet «brun» på skjortene til Hitlers stormtroppavdelinger. Det er en helt urimelig sammenligning. For det andre slår angrepet rett tilbake på Raja og Venstre. Når han er så hard i klypa mot Frp, sier han implisitt at Venstre er villige til å samarbeide med hvem som helst og hva som helst for å få litt makt.

Med mindre partiet tar konsekvensen og forlater regjeringen, vil enden på visa bli at Venstre viser fram sine doble standarder veldig tydelig: «Ja, vi synes de er like ille som nazister, men vi kan godt sitte i regjering med dem».

Les også: Raja: Det stinker av Frps retorikk

Det tredje, og største problemet, er at Rajas ordbruk flytter debatten vekk fra det han egentlig ønsker å ta opp. I stedet for at Frp kan konfronteres med sin stadig mer aggressive og konspiratoriske retorikk, får partiets mest rabiate innvandringsmotstandere muligheten til å klage over at de blir satt merkelapper på. I stedet for å diskutere en bekymringsfull utvikling i landets nest største regjeringsparti, får vi en diskusjon om at de som er ansvarlige for den utviklingen, blir urettferdig behandlet.

Raja forsøkte tirsdag å få debatten på rett spor igjen. Han sa seg villig til å trekke påstandene om at Frps propaganda er «brun». I en kronikk i Aftenposten tar han utgangspunkt i Frps bruk av ordet «snikislamisering». Det var partilederen selv, Siv Jensen, som brakte ordet inn på tampen av valgkampen.

Bakgrunnen var det høyreekstreme terrorangrepet på Al-noor-moskeen i Bærum i august. Da kronprinsen kom for å vise sin sympati til moskeens medlemmer, tok en av kvinnene seg til hjertet i stedet for å håndhilse på tronarvingen. «Snikislamisering», mente Siv Jensen. Det hjalp lite.

Les også: Det var en hjertehilsen

Da stemmene til slutt ble talt opp, gjorde Frp det omtrent så dårlig som de hadde ligget an til. Men det er urovekkende at Siv Jensen – nok en gang – valgte å snakke om snikislamisering i et forsøk på å mobilisere Frps velgere.

«Snikislamisering» er ikke en litt artig eller frekk betegnelse på at muslimske skikker dukker opp her og der, enten det er manglende håndhilsing, halalkjøtt på Rema eller hijaber på bussen. «Snikislamisering» er et kjernebegrep i en farlig konspirasjonsteori som har inspirert flere terrorister, inkludert han som sto bak 22. juli-angrepet i Oslo og på Utøya. Snikislamisering er ideen om at venstresiden og en ikke nærmere angitt «elite» i europeiske land står i hemmelig ledtog med arabiske og muslimske krefter.

At de har som mål å overta makten i Europa ved å legge til rette for muslimsk innvandring. Slik skal man skape et «Eurabia», en koloni eller et kalifat, der arabiske interesser overtar Europa. Politiske ledere omtales som landsforrædere, og partier på venstresiden anklages for å sette terroristene foran eget lands borgere. Grunnen til at Sylvi Listhaug måtte gå av som justisminister, var nettopp at hun publiserte en status på Facebook som spilte på denne konspirasjonsteorien.

Les også: Slik blir Rajas «brun propaganda»-utspill tatt imot i Venstre

«Det er sosialistene og feministene vi går til angrep på. Ingen muslimer», sa Frps Jon Helgheim da han skulle greie ut om bruken av snikislamiseringsbegrepet på Politisk kvarter mandag denne uka. Utsagnet passer godt inn i Eurabia-narrativet: Det er først og fremst de påståtte tilretteleggerne for den angivelige invasjonen som skal tas.

Jeg håper inderlig at Frp ikke kjenner seg igjen i denne kritikken, og at den oppleves som overdreven og feilslått. Det er nemlig helt nødvendig at både Siv Jensen og andre ledende Frp-politikere tar klart avstand fra konspirasjonsteorien om Eurabia og den påståtte skjulte maktovertakelsen. De har en utmerket mulighet nå.

Men da må de også holde opp med å bruke ordet snikislamisering. Det går fint an å være kritisk til både kvinneundertrykkelsen, den elendige behandlingen av seksuelle minoriteter, de patriarkalske holdningene eller andre problemer vi finner i mange muslimske og andre religiøse miljøer, og ta den fighten på en ærlig måte, uten å bruke et språk som skaper mistenksomhet, hat og vold.

Sylo Taraku kommer i disse dagene ut med boka «Frihetskampen i islam». Der kan Jensen, Helgheim, Listhaug og andre lese om progressive reformister som kjemper mot fundamentalisme og religiøs undertrykkelse i islam. Disse liberale kreftene bør man alliere seg med. Ikke mistenkeliggjøre.

Leder: «Trine Skei Grande forsvant bak ryggene til Erna Solberg og Siv Jensen da hun gikk inn i regjeringen»

Da Frp gikk inn i regjering i 2013, innkalte partiet den utenlandske pressen til en velregissert pressekonferanse der de skulle vise fram sin normalitet. Jeg husker fortsatt hvordan daværende nestleder Ketil Solvik-Olsen vred seg i ubehag da han ble konfrontert med Siv Jensens bruk av snikislamiseringsbegrepet. Det skapte en flekk på glansbildet han så innbitt ville vise fram. Han beklaget ordvalget.

Like etterpå ba avtroppende statsminister Jens Stoltenberg om at også Siv Jensen skulle beklage – på norsk. Det nektet hun å gjøre. Hun nektet til og med Erna Solberg å si noe. «Ikke kommenter», hvisket Jensen til regjeringssjefen da hun ble spurt om snikislamiseringspåstandene.

Regjeringssjefen adlød: «Nei, det har jeg ingen kommentarer til, dette er en gammel debatt som jeg tror vi er ferdige med for lengst», svarte Solberg. Det er seks år siden.

Så grundig feil kan man altså ta. Frp er alt annet enn ferdige med å bruke dette ordet. Så lenge de fortsetter å gjøre det, vel vitende om hvilken destruktiv teori det er en sentral del av, må de tåle hard kritikk.