Små barn og gamle troll

Det er vanskelig å lære barn nettvett når de stadig ser bestemor poste fake news.

Alle er bekymret for hvordan internett og sosiale medier påvirker barna våre. Nylig la medietilsynet frem sin undersøkelse «Barn og medier 2020», som viser at halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier, og at hele 86 prosent av av norske barn i aldersgruppen 9–18 år har mye kontakt med vennene sine i sosiale medier.

Medietilsynets direktør Mari Velsand skrev senere et innlegg i Dagbladet der hun etterlyste en nasjonal strategi «for en aktiv og trygg digital hverdag» for barn.

Dette er sikkert en god idé, men på sosiale medier er det faktisk ikke bare barneskoen som trykker. Dessuten tror jeg barn, som digitalt innfødte, i stor grad vil klare å håndtere internettets utfordringer godt. Det som haster langt mer er å lære foreldregenerasjonen vår hvordan de skal bruke sosiale medier.

Da sikter jeg selvsagt ikke til å hjelpe med å opprette Instagram- og Twitterkontoer, eller til vurderingen om hvorvidt de overhodet skal bruke sosiale medier. Selv om det sikkert ikke skader med en vennlig påminnelse om at ikke alle trenger å være på TikTok.

Nei, det jeg etterlyser er en omfattende nasjonal dugnad for å lære eldre mennesker å skille mellom falske og ekte nyheter.

I fjor gjennomførte Medietilsynet nemlig en annen undersøkelse, ved navn «Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen».

Den er dyster lesing, særlig med tanke på den eldre garde. For selv om mine foreldre alltid var påpasselig med å fortelle meg at jeg skulle være skeptisk til folk jeg møtte og ting jeg leste på internett, så har ikke dette rådet satt seg helt intuitivt i deres egen generasjon.

Undersøkelsen avdekket blant annet at halvparten av de over 60 år slet med å gjenkjenne om en nyhetssak var falsk eller ikke. Samtidig har den samme gruppen færre metoder for å faktisk kunne sjekke hva som er ekte, blant annet fordi få av dem er gode på internettsøk. Min generasjons mantra: «Just fucking google it», er ikke like godt innprentet i alle aldersgrupper.

En tilsvarende studie fra USA, gjennomført av forskere fra Princeton og New York University, viste mye av det samme. Her kom det frem at eldre over 65 år delte falske nyhetssaker nesten sju ganger så ofte som dem mellom 18 og 29 år.

Noe av det verste er hvor åpenbart falske en del falske saker er. Daglig spres «nyhetsartikler» på Facebook som minner mest om Nigeria-brev.

Ta for eksempel en titt på faktasjekk-tjenesten faktisk.no. Blant sakene som det har vært nødvendig å avkrefte, finner vi en artikkel om en kjøpmann som angivelig mente at brunost var rasistisk, en påstand om at summen Norge bruker på bistand tilsvarer litt over halve statsbudsjettet, og selvsagt en lang rekke bli-rik-kvikk-svindler som involverer kryptovalutaer som bitcoin.

En som har vært rammet av Bitcoin-svindel er for øvrig Knut Amundsen, som står bak den stadig voksende Facebook-gruppa «Folkeopprøret mot klimahysteriet». Det er interessant, for politisk betente saker som innvandring og klima, er blant de aller mest utsatte for falsk informasjon. Og det er ikke bare falske nyheter som er et problem, men også falske «personer».

Avisa The Guardian omtalte nylig en studie fra Brown University, som analyserte flere millioner Twitter-meldinger om klima i en periode på cirka en måned før og etter at Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen. Studien viser at en fjerdedel av disse meldingene ble postet av såkalte «bots», automatiserte kontoer som utgir seg for å være ekte mennesker. Det store flertallet av disse automatiserte meldingene gir uttrykk for klimaskepsis.

Jeg tror vi må begynne på bunnen, med enkle og lettfattelige råd om hvordan man best sjekker om noe faktisk er sant. Det er ikke rimelig å tro at noen som ikke klarer å identifisere åpenlys nettsvindel skal klare å forsvare seg mot målrettet feilinformasjon. Særlig ikke hvis denne feilinformasjonen passer godt overens med det de allerede mener.

Jeg mener heller ikke å henge ut eller å gjøre narr av eldre. Internett og sosiale medier er vanskelig å navigere i, og de har ofte rett og slett ikke fått verktøyene som skal til. Det finnes bare én god kur mot falske nyheter. Det er lesere som ser lusa på gangen, og som ikke sprer feilinformasjon videre.

Veien dit starter ikke med barn. Vi må se i øynene at de store problemene som vår digitale hverdag fører med seg ikke er niåringers skyld. Det vi trenger er en skikkelig tiltaksplan for å lære eldre hvordan man unngår å la seg lure på internett, uansett om lureriet består av slankepiller, pyramidespill eller klimafornektelse.

For jo da, det er sikkert lurt å lære barna våre mer nettvett. Det blir bare vanskeligere hvis de samme barna stadig ser bestemor dele fake news, Greta Thunberg-hets og rasist-memes.