Slag i løse lufta

Mistillitsforslag ender som regel i ingen ting.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes har fått mye pepper fra de andre partiene for at han onsdag fremmet et mistillitsforslag mot arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har så vidt startet behandling av Nav-skandalen. Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken mener at Moxnes derfor burde ha ventet med sin mistillit til etter grillingen av statsråden og statsministeren på nyåret, og til avslutningen av komiteens behandling av skandalen.

Rødts forslag oppfatter de som et forsøk på å kortslutte Stortingets behandling.

Mistilliten mot statsråden fikk bare den ene stemmen fra partiet Rødt. Slik sett var det et slag i lufta. Det bekymrer ikke Moxnes.

Søkelyset ble rettet mot ham og partiet en hel dag. Finansdebatten kom i skyggen av mistillitsdebatten onsdag. Rødts leder sitter ikke i kontrollkomiteen.

Stortingssalen er hans scene. Han smir mens jernet er varmt og Rødt på gli oppover på meningsmålingene.

Parlamentarisk skikk og bruk overlater han til Støre og Lysbakken. Moxnes vet dessuten at det kommer et mistillitsforslag fra Ap og SV senere. Da kan han si velkommen etter.

Mistillitsforslag er den strengeste reaksjonsformen Stortinget har overfor regjeringen og statsråden.

Blir det vedtatt, må statsråden gå av. Siden statsministeren alltid vil stille seg bak statsråden, vil det føre til at hele regjeringen går.

Moxnes er ikke den første som har fremmet mistillitsforslag ut fra eget markeringsbehov. Carl I. Hagen (Frp) troner på mistillitstoppen.

Hagen står bak 11 av de 68 mistillitsforslagene som har vært fremmet i Stortinget etter krigen. De fleste av Hagens forslag ble fremmet i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid.

Det var Hagens storhetstid. Han brukte mistillitsforslag bevisst for å komme i medienes søkelys.

Ikke alle Hagens forslag endte i løse lufta. I 1988 rettet han mistillitsvåpenet mot forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken (Ap).

Grunnen var at statsråden hadde skjøvet ansvaret for avlønningen av Postsparebankens nye sjef, Inger Prebensen, over på statens personaldirektør.

Bakken beklaget det overfor Stortinget, som godtok beklagelsen. Statsministeren skiftet likevel ut statsråd Bakken uka etter.

Med ett unntak, Kings Bay-saken i 1963, har ingen mistillitsforslag etter krigen ført til regjeringens avgang. Debatten i Stortinget om gruveulykken på Svalbard er den lengste og mest dramatiske i Stortingets historie.

Debatten varte fra 20. til 23. august. Ved avstemningen siste dag gikk Sosialistisk Folkeparti (SV) sammen med de borgerlige partiene og stemte for mistillit.

Forslaget fikk dermed flertall og Gerhardsen-regjeringen gikk av.

Mindretallsregjeringen Lyng, som besto av Høyre, Sp, Venstre og KrF, tok over. Lyng-regjeringen fikk kort levetid.

I debatten om regjeringserklæringen i september fikk regjeringen flertallet av Ap og SF mot seg. Lyng gikk og Gerhardsen kom tilbake som statsminister.

I perioden 1945 til 1961 hadde Ap flertall i Stortinget og uttrykket «den hønsvaldske parlamentarisme» ble født. Det skjedde under en mistillitsdebatt om den såkalte «Cuba-saken».

Norske våpen som var solgt til Cuba, hadde falt i hendene på revolusjonslederen Fidel Castro.

De borgerlige partiene fremmet mistillit mot regjeringen. Aps parlamentariske leder Nils Hønsvald sa i debatten at Aps gruppe aldri ville stemme for et borgerlig mistillitsforslag.

«Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på en annen måte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget».

«Den hønsvaldske parlamentarisme» gjelder når regjeringen har flertall.

Det betyr ikke at statsråd Hauglie sitter trygt på taburetten. Det kan hende at Erna Solberg gjør som Einar Gerhardsen og Gro Harlem Brundtland.

Gerhardsen avsatte industriminister Kjell Holler på grunn av Kings Bay-saken. Gro Harlem Brundtland kvittet seg med statsråd Bakken etter Prebensen-saken. Det kan hende at Erna Solberg skifter ut Hauglie på grunn av Nav-skandalen.