Skarpt og godt

Skillelinjer er politikkens hjerte og muskler. Skarp debatt og uenighet holder politikken i gang.

Vårsesjonens brede enighet om koronatiltakene ga inntrykk av at landet var en ettpartistat.

Eneste årsak til Høyres framgang på meningsmålingene i våres var partiets sentrale rolle i koronahåndteringen. Partiet har statsministeren, helseministeren, justisministeren og finansministeren.

I en periode var det ikke plass til andre partier på podiet. Høyre bestemte og fikk godt betalt av velgerne som likte det som ble gjort for å slå ned koronaen.

Denne uka er politikken på vei tilbake til det mer normale.

Opposisjonen gikk til frontalangrep på regjeringen under trontaledebatten. Statsminister Erna Solberg kom på defensiven. Uttrykket «nazi» glapp ut av henne da hun snakket om lederlønninger i offentlig sektor.

Staten skal ikke være lønnsledende. Regjeringen er ganske «nazi» på dette spørsmålet. Noe slikt ville aldri Jens Stoltenberg ha sagt.

Hardkjøret mot regjeringen fortsatte under framleggelsen av statsbudsjettet onsdag.

Et ganske ordinært budsjett uten overraskelser og helt blottet for ny politikk, ble filleristet av Ap, SV, Sp, Rødt og MDG. Videreføringen av en usosial skatteprofil med mest til de som har mest, ble skarpt kritisert.

Ap-leder Støre tente på alle pluggene over forslaget om å sette formuesskatten ned. Det var årets lissepasning til Ap.

Den kom bare dager etter at Høyres landsmøte hadde vedtatt å fjerne all formuesskatt. Det hjalp ikke at statsminister og Høyres leder Erna Solberg forsikret om at dette ikke ville bli noe av.

Det gjorde saken bare verre.

Det hører ingen steder hjemme at partilederen avlyser et vedtak fra et enstemmig landsmøte. Erna Solberg sliter ikke bare med Stortinget. Hun sliter også med sitt eget parti.

Problemene for regjeringen står i kø. Hovedproblemet heter Frp. Siv Jensen og Sylvi Listhaug føler ingen forpliktelse overfor den regjeringen de var medlem av i sju år.

Regjeringsplattformen som Frp var med på å vedta, gjelder ikke lenger for partiet.

Det er derfor komisk når statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner viser til en plattform Siv Jensen ikke lenger står på, som utgangspunktet for budsjettforhandlingene.

Frp angriper to av grunnpilarene i regjeringssamarbeidet når det vil kutte i antallet kvoteflyktninger til Norge og i bistanden. Det vil framstå som et moralsk nederlag hvis Erna Solberg faller KrF og Venstre i ryggen og bøyer seg for Sylvi Listhaugs krav.

Hele regjeringssamarbeidet er i fare hvis det skjer.

Det blir ikke regjeringskrise på statsbudsjettet i høst. Det er for kort tid igjen til valget. Men det elendige forholdet mellom trepartiregjeringen Solberg og støttepartiet Frp vil derimot prege debatten i valgkampen om borgerlige samarbeid.

Samarbeid var også ett av de tre temaene i statsministerduellen mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i Debatten i NRK torsdag kveld. Programleder Fredrik Solvang hadde laget en ny vri på debatten etter amerikansk modell.

Forskjellen til Trump/Biden var at denne debatten var det verdt å få med seg.

Formen kledde Jonas Gahr Støre godt. Det er en stund siden Støre har vært så god. Statsminister Solberg virket sliten. Det er ikke enkelt å få overskudd til denne typen debatter når man skal styre landet. Støre dro i land seieren på alle hovedtemaene, skatt, helse og regjeringssamarbeid.

Etter Høyres skattepolitiske selvmål var Solberg ribbet for gode skatteargumenter.

Mindre formuesskatt betyr mer til de rikeste. Forskning viser at økt formuesskatt gir flere arbeidsplasser. Solbergs forsøk på å trekke forskernes konklusjoner i tvil, falt på sin egen urimelighet.

Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre briljerte på helseområdet. Han var også mer overbevisende enn Solberg når det gjelder samarbeid. Solbergs brede borgerlige prosjekt har gått i oppløsning. Støre bygger et nytt på rødgrønn side. Det er opp til velgerne å bestemme.