Sjefens sjanseseilas

Det gikk litt for fort i svingene for Hurtigruten.

Det er typisk norsk å være god, het det en gang i tida. De siste dagers korona-utvikling tyder heller på at det er typisk norsk med hovmod.

Hurtigruta og konsernsjef Daniel Skjeldam hadde lobbet som besatte for å få lov til å åpne butikken igjen.

Les også: FHI: Hurtigruten brøt avtale om å informere passasjerer

Akkurat som norske kulturfolk og idrettsledere har gjort det samme. De har alle tryglet myndighetene om driftsmodeller som kan gi håp om aktivitet og overlevelse. Børsnoterte Hurtigruten fikk lov. Økonomi og arbeidsplasser, kjent norsk merkevare og symbol.

En viktig del av norsk infrastruktur langs kysten og et selskap med store økonomiske utfordringer og lån opp over dekk. Kapital trumfer kultur. Bredde og idealisme har fått tommelen ned. Kommersen er blitt hørt.

Hurtigruten begynte å seile igjen i juni. Norske turister erstattet de tyske til kraftig rabatterte priser.

Selskapet trådte vannet, bokstavelig talt. Ifølge planen skulle 14 av 16 skip være tilbake i drift i september. Nå er krisa total og høstens bookinger til neste års cruisesesong er truet. Det er ikke nærliggende for noen å booke tur med Hurtigruten når selskapet har dominert nyhetene både nasjonalt og internasjonalt.

Kan de stoles på, vil man jo spørre seg.

Slurv i rederiets rutiner har skapt en gedigen skandale, som ikke bare har rammet dem selv. Den har skadet resten av næringa som nå pålegges nye restriksjoner fra myndighetene, og den rammer titalls sommerbemannede norske kommuner som må drive smittesporing på høygir.

Hurtigruten fikk en tillit fra myndighetene som fotballklubber og kulturinstitusjoner bare kan drømme om, men har misbrukt den på et fascinerende slett vis.

Det er nesten ubegripelig.

Les også: Hovedtillitsvalgt i Hurtigruten visste ikke om karantenebrudd: – Jeg finner ikke ord

Mens norsk fotball spilles for tomme tribuner og klubbkassene forblør, fikk Hurtigruten fylle opp skipene sine med utenlandske arbeidere og ferie- og opplevelseskåte turister. Hurtigruta glemte det mest elementære når de skulle forvalte denne gylne muligheten: De sørget ikke for å sikre det aller viktigste, at de ikke fikk smitte om bord.

Inn i det som erfaringsmessig er et av de mest risikofylte miljøene for smittespredning, nemlig et lukket skip. Fra publikum var trusselen lav. I samfunnet var det svært lite smitte. Norge kunne smykke seg med best i klassen-tittelen. Norske, solbrune skuldre har kunnet være lave gjennom sommeren.

Men rederiet som skulle sikre status quo, senket også skuldrene.

Filippinske sjømenn fikk hyre om bord, men det ble ikke passet på at de ble satt i obligatorisk karantene. Uansett hva reglene måtte si og mulig tolkning av disse, burde konsernsjef Skjeldam og hans besetning selvsagt også ha vært sikker og dobbelt sikker på at ingen av mannskapet kunne være bærere av smitte.

For i potten lå ikke bare kundenes liv og helse, men også rederiets eksistens.

Les også: Utbrudd på Hurtigruten: Nå strammes Cruisetrafikken inn

I tillegg har Hurtigruten vært for sene i sin varsling av at de hadde smitte bak kuøynene. Det kan se ut som om de fryktet omdømmetapet mer enn noe annet og at de håpet å rydde opp før situasjonen ble offentlig kjent. Folkehelseinstituttet har så langt i pandemien imponert med sin evne til å uttrykke seg med små bokstaver.

Når avdelingsdirektør Line Vold derimot i denne konteksten sier rett ut at Hurtigruten brøt en avtale om å informere sine reisende, og kastet bort to døgn med verdifull tid og slik forverret den potensielle spredningen av viruset, gjør det stort inntrykk.

Rederiets håndtering kan ha kosta mange dyrt og blir nå politietterforsket.

Konsernsjef Daniel Skjeldam har lagt seg flatere enn noen toppleder noen gang har lagt seg flat. Han har fulgt boka i krisehåndtering. Han tar alt ansvar og beklager. Han står i stormen med bøyd nakke. Unnskyld, unnskyld, unnskyld.

Han innrømmer alt og tar all skyld, og har oppskriftsmessig bestilt ekstern gransking. Det er opp til rederiets styre å vurdere hans kompetanse, og om de har den nødvendige tilliten til konsernsjefen etter dette.

Å kreve hans avgang, er formålsløst.

Men det er et faktum at hans organisasjon sviktet da det gjaldt som mest. De slurvet og tok en sjanse der risikoen var høyest. De var ikke aktpågivende når det var som mest nødvendig.

Etter den støyende hurtigrute-skandalen er samfunnets skuldre igjen blitt høye, uroen er tilbake og vi har de høyeste smittetallene siden begynnelsen av mai.

Les også: Hurtigruten innrømmer rutinesvikt og stopper alle ekspedisjonscruise

Antallet innlagte koronapasienter er raskt stigende.

Og snart er samfunnets hjul i gang igjen etter en sommer som mange hadde håpet at skulle markere et slags tidsskille eller ny start etter krisemåneder og unntakstilstand. Folk skal tilbake på jobb. Studenter og elever skal tilbake til undervisningen. Det er fortsatt fem måneder igjen til jul. Det blir en lang, seig høst. Med tomme tribuner og et kulturliv i ustabilt sideleie.