Si hva dere vil, dere er ikke «nær folk»

Så har vi altså kommet dit at landets regjering er tom for nye ideer og bedre løsninger, og må stjele retorikken til «de splittende populistene» og «svartmalerne» for å holde seg flytende.

Første gang de lånte fjærene ble overtydelige var under nøkkelseremonien i forrige uke, da digitaliseringsminister Astrup ble erstattet av distrikts- og digitaliseringsminister Helleland. Vestkantgutten Nikolai forsvant ut, distriktsjenta Linda kom inn.

Les også: KrF-lederen vil lokke Sp bort fra rød side: – Vi vil heller lytte til folket, svarer Vedum

Velgerfrieriet til frustrerte folk i distriktene var overtydelig.

Falskere enn den nye statsrådstittelen var likevel ordene som straks skulle falle. For hva sa Astrup til Helleland og pressekorpset?

«Vi er en regjering som vil være nær folk».

«Nær folk», der altså. Selve kjerneretorikken til Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet. Som Erna Solberg har advart mot et utall ganger de siste årene. Men der sto han, Nikolai, og brukte akkurat de ordene.

Det kunne jo vært en forsnakkelse.

Kanskje var Astrup bare forvirret over at regjeringen plutselig begynte å snakke om distriktene, ja sågar gi menneskene der ute i det grisgrendte et eget departement. Ja, kanskje kjenner Nikolai ingen andre måter å snakke om distriktene og periferien på enn den de politiske motstanderne bruker?

Noen timer senere var det Hellelands tur, da hun debuterte som nyslått distriktsminister i Dagsnytt 18 fredag kveld. Her kunne hun fortelle at hennes primære oppgave er å «snakke opp distriktene», fordi statsministeren og regjeringen ønsker «et forsterket fokus».

Mellom alle de tomme ordene og løftene om at hun hver dag skal minne sine regjeringskolleger om at distriktene faktisk finnes, sa Helleland:

«Tjenestene skal være nær folk».

Les også: Oslo Høyre vil flytte iskanten sørover: – Dette er naturverdier vi må bevare

De ulike regjeringene Solberg har stått bak historisk upopulære sentraliseringsgrep som tvangssammenslåing av Finnmark og Troms, og den pussige konstruksjonen Viken av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold – mot lokalpolitikernes vilje.

Det er kommunereform og en «nærpolitireform» som har lagt ned lensmannskontor og økt utrykkingstida ute i distriktene. Høgskolereformen som fører til nedlagte studieplasser i distriktene.

Nå skal det legges ned skattekontor og domstoler rundt om i det ganske land, blir vi lovet. Det er kutt i pendlerfradrag og Nav-kontor som blir borte fra kommunesenteret.

Men «tjenestene skal være nær folk», sier altså distriktsministeren. Hun mener sikkert på chat.

Om bare regjeringen klarer å bygge ut bredbåndsdekningen og sørge for tilfredsstillende mobilnett slik at folk der ute på fjell og øy kan koble seg på nett.

De to ordene «nær folk» er helt tomme og meningsløse – før de fylles med politisk innhold. Omtrent som «Nye ideer, bedre løsninger», eller «Mennesker, ikke milliarder».

Det er ikke ordvalget som gjør at Senterpartiet flyr høyt på meningsmålingene og målbærer mye av frustrasjonen folk ute i distriktene føler på. Det er de politiske løsningene partiet foreslår, og reisevirksomheten og viljen til å snakke med folk over hele landet. Senterpartiet sitter ikke i hovedstaden og snakker til folk.

Det er slik man får grasrota med seg.

Ikke ved å utvikle spennende ordsammensetninger helt på egen hånd, eller stjele dem fra andre, for å fortelle befolkningen hvor fint dette vil bli bare vi får holde på i fred for maset deres.

42.000 nordmenn har meldt seg inn i Facebook-gruppa «Distriktsopprøret i Norge» på mindre enn to måneder. Gruppas undertittel er #folkharfåttnok. Det skulle vel være unødvendig å si mer.

Mot dette hjelper det ikke å gjeninnsette en trønder i regjeringen og be henne snakke om distriktene.

Vi får vel anta at Helleland kommer til å snakke stadig bredere trøndersk dialekt framover, og sikkert også si ting som «vi trur på heile Norge, vi» og at «store system gjør mænneskan små».

Det hele minner kanskje mest om da britene opprettet en Secretary of State for the Colonies, en egen koloniminister. Dette skjedde da misnøyen i de nordamerikanske områdene begynte å bli så tydelig at britene innså at noe måtte gjøres.

Greven av Hillsborough, det britiske imperiets egen Linda Hofstad Helleland, tiltrådte stillingen som førstemann i 1768.

Åtte år senere erklærte koloniene i USA sin uavhengighet fra britene.

​Les også: Sylvi Listhaug: – Ingen planer om å opptre som bølle i Stortinget

I romjula sa Erna Solberg at Sps politikk per dags dato ikke «gir grunnlag for at vi skal sitte i en felles regjering». Om det var et forsøk på en klønete tilnærming til det tydeligste opposisjonspartiet på Stortinget eller på å minke gapet mellom den populære politikken til Sp og den upopulære linja til regjeringen, får Solberg selv svare for.

Denne uka har KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad invitert Sp til å samarbeide mot høyre. Det kommer nok ikke til å skje. Det er lite som tyder på at Sp synes regjeringens politikk gir grunnlag for å sitte i en felles regjering.

Men så har altså regjeringen et ris bak speilet: Enten blir dere med over til oss, eller så stjeler vi måten dere snakker på.

Uten at Slagsvold Vedum og Senterpartiet har grunn til panikk av den grunn. I Valgundersøkelsen 2017 skriver valgforskerne Bernt Aardal og Johannes Bergh at Senterpartiets gode valg ikke skyldes at partiet holdt seg med en populistisk retorikk, men «at sentrum-periferi-dimensjonen i norsk politikk hadde blitt reaktualisert på grunn av aktuelle politiske spørsmål og reformer».

Det er lett å se for seg at kloke hoder i regjeringsapparatet har lest denne konklusjonen, om vi skal legge alle de nye ordene og ministerpostene til grunn.

Men de må ha glemt å få med seg punchlinen i kapittelet, der partier som vil hive seg på populismebølgen for å øke oppslutningen sin, får følgende råd: «Dette bør dere være forsiktige med, det kan fort slå tilbake og virke mot sin hensikt».

Det er god kutyme å lykkønske den som har fått ny jobb. Så: Gratulerer med stillingen som distriktsminister, Linda Hofstad Helleland. Og lykke til med å få Regjeringen til å framstå «nær folk».