Russisk rulett med norske borgere?

Å drive forretning i Russland er vanskelig. Norsk etterretning gjør ikke jobben lettere.

I rettssal 227 i Oslo tingrett går nå et sivilt søksmål for retten. Men likevel er norsk etterretningstjeneste på tiltalebenken. Så tett på den pinlige Frode Berg-saken, er det et vondt sted å være for en tjeneste som lever av sin diskresjon og hemmelighet.

Ølen Betong-direktør Atle Berge har denne uka langet ut mot den norske staten.

Han har gått til sak etter at han i 2016 fikk ti års innreiseforbud til Russland.

«Jeg har hatt mye med russisk politi å gjøre, og kommet flott ut av det med dem», sa Berge i tingretten på spørsmål fra regjeringsadvokat Fredrik Sejersted om han ikke var sint på russerne. Nei, Berge er sint på Norge.

Kanskje ikke så rart at han holder igjen på kruttet siden han fortsatt har virksomhet i Murmansk. «Jeg er bitter på norske myndigheter», sa Berge som mista besinnelsen i retten da han ble presset av Sejersted om sin kontakt med norsk UD.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

En skam, var ordene Berge brukte om hjelpa han fikk av den norske utenrikstjenesten, til tross for bistand på alle nivåer opp til utenriksminister Børge Brende.

Berge er åpenbart en svært frustrert mann. Han er ikke møtt med den respekten han føler han fortjener. En vestlending med store krav til seg og sine omgivelser, med en plan, store penger og nesten ti år investert i Russland, sliter forståelig nok med å akseptere sin skjebne som landsforvist. Ansvaret legger han altså på staten og norsk etterretning.

Selv om det siste ble mer åpenbart etter arrestasjonen av Frode Berg før jul i 2017.

Betongentreprenøren fra Ølen utenfor Haugesund har krevd erstatning på godt over 100 millioner av den norske staten etter at han og kollega Kurt Stø ble kontaktet av norsk etterretningstjeneste og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i 2013 og 2014.

Berge forklarte retten at han først var beæret over å få besøk fra Oslo til lille Ølen, men at han tydelig sa nei til tilbudet om å være informant.

«Alt av interesse», var meldingen fra norsk etterretning. «Ordet spion ble aldri brukt», sa Berge. Kontakten i Ølen og senere i Kirkenes skal ha blitt fanget opp av FSB – russisk etterretning. Begge ble derfor i 2015 tatt inn til skremmende avhør av russerne. Og påstanden er at dette har fått store konsekvenser for Atle Berge personlig og for virksomheten hans i Murmansk.

En milliardavtale med det russiske gigantselskapet Novatek skal ha gått i vasken.

Regjeringsadvokat Sejersted har motsatt seg denne rettssaken. Mest fordi det er fem dager i retten der norsk etterretning og PST, den norske statens hemmelige tjenester, står i brennpunktet. Etter Berg-sakens vonde kanossagang for det offentlige Norge, er dette svært uønsket oppmerksomhet.

Og derfor var Sejersteds retoriske spørsmål under rettssakens første dag: Hvem tjener på dette?

Svaret er Russland. Og rettssaken kan, dessverre med god grunn, få oss til å tvile på kvaliteten til våre tjenester. Det er nok russerne godt fornøyde med.

Men i et åpent demokrati, og med en aktør med dype lommer som Berge, er det faktisk mulig å prøve å stille staten og etterretningen til ansvar. Den (ganske) lille mannens kamp i rettssal 227, er derfor nesten like vakker som den er naiv.

Det er to hensyn som krasjer i rettssalen: Norske, høyst legitime grunner til å snoke på russerne, og norske borgeres krav om ikke å bli utsatt for fare av egne myndigheter.

Skal norske borgere brukes i aktiv informasjonshenting på oppdrag av norsk e-tjeneste, forutsetter dette høy grad av profesjonalitet og uangripelig vurderingsevne.

Frode Berg sa ja, ble tatt, og betalte prisen. Atle Berge sa nei, men hevder også å ha måttet betale prisen.

Berg fikk 4,3 millioner. Berge får mest sannsynlig ingenting. Han må bevise at e-tjenesten kosta ham store summer.

«Kirkenes er en russisk by i Norge», sa kommunens ordfører Rune Rafaelsen under åpningen av en norsk-russisk konferanse i høst. Uttalelsen var oppsiktsvekkende.

Ikke lenge etter kom den spiondømte Frode Berg tilbake til Kirkenes og hevdet at russerne i bunn og grunn har full kontroll over hva som skjer i Kirkenes og i disse ømtålige grensetraktene.

Det er ikke gode skussmål for norsk etterretning som har dette området som sin primære oppgave.

De norske hemmelige tjenestenes tilstedeværelse i Øst-Finnmark er stor. Og det skal den og må den være.

Ølen-saken viser hvor skjørt det norske etterretningsarbeidet med menneskelige ressurser er. De aktuelle informantene er lett å ha oversikt over for begge sider.

Når kandidatene er få og omstendighetene anspente, krever det ekstrem varsomhet.

Særlig Murmansk-området er sensitivt. Her ligger den russiske nordflåten, her er det store militæranlegg og det er, som Berge forklarte, et av de mest «sovjetiske» områdene i Russland. FSB har store ressurser i området og FSB-bygget står høyt og ruvende sentralt i Murmansk by. Det er grunn til å tro at alle nordmenn som beveger seg over grensen er overvåket.

Les også: Selvfølgelig kunne Erna ha reddet Frode Berg

Å rekruttere Berg, en norsk offiser, og Berge, en profilert norsk direktør i Murmansk, virker derfor naivt.

Det er ingen grunn til å betvile Berge og Støs vitnemål om kontakt med norske hemmelige tjenester. Men det er vanskelig å se at Berges advokater vil evne å gjøre det overveiende sannsynlig at kontakten har hatt direkte konsekvens på innreiseforbudene.

Bedriften hans lever også godt videre. Morselskapet i Norge går bra. Virksomheten i Murmansk har overlevd, og hadde i 2019 et brukbart år.

I tida etter russernes anneksjon av Krim våren 2014, er det innført mange vestlige sanksjoner. Mange russere er utestengt fra Vesten. Atle Berges bortvising kan være en takk for sist. En kilevink fra et system som ikke trenger å svare. Eller møte i retten.

Les også: Frode Berg får millionkompensasjon fra staten