I ti år har jeg småprata med rumeneren som bor i en varebil i gata utenfor. Til å begynne med trodde alle i gården at han langa dop. Han var jo ute hver natt! Hva kan man ellers gjøre ute nattestid?
Etter litt tid kom vi i prat, og det viste seg at fyren kjører sykkeldrosje. Og er hyggelig som bare det.
Han kommer to runder hvert år, og har nå vært her i 19 år. Hver høst er han her for å sykle fulle nordmenn hjem eller til neste skjenkestue.
Dette har vært god butikk for ham, for vi nordmenn liker å bruke penger. Særlig når vi er fulle sitter pengene løst. Og de fleste av oss har hatt mange av dem.
Nå har han vært tilbake i noen uker allerede, men min mann er misfornøyd. Han tjener ikke penger! Markedet for sykkeldrosjer har tørka inn, påsto han.
Jeg tippa det hadde med elsparkesyklene som har hjemsøkt byen å gjøre, men nei, de bekymra ham ikke. Det var noe annet, noe større.
Kan en adferdsendring i Oslos natteliv si noe om optimismen? Kanskje. Den Nobelpris-vinnende amerikanske økonomen Paul Krugman kaller økonomiske spådommer for en heksekunst.
«Ingen gjør det veldig godt», sa han til CNBC nylig når kanalen tok for seg de økonomiske utsiktene. Kina sliter, Europa er kanskje allerede i resesjon, sier Krugman, og legger til at selskapsgjelda er stor og at man venter på en tech-boble – altså at tilliten til at teknologiselskapenes vekst skal fortsette, får en knekk. Det vil svi, for tech-selskap som Facebook og Google har holdt volumene oppe.
Men president Trump kan juble – GREAT! For det er fest på Wall Street.
Det er rekordgode tider og det kommer signaler om at handelskrigen med Kina går mot slutten. Tallene er topp, men amerikansk økonomi er på stereoider.
Store skattekutt og rentekutt fyrer oppunder, men hvor lenge vil det vare? Mye tyder på at festen i realiteten er et nachspiel.
Amerikansk økonomi er inne i sin beste periode noen gang. Aldri før har USA hatt en lengre periode med økonomisk vekst. 126 måneder på rad har økonomien utvidet seg.
I over ti år har amerikansk vekst nå fortsatt fra måned til måned til måned. Og for hver måned som går øker sannsynligheten for nedtur. Alle involverte vet at man nærmer seg slutten på oppturen.
Det er ren logikk. Det betyr at meglere og spekulanter biter tenner og venter på det rette tidspunktet for å selge seg ut. Ikke for tidlig, og ikke for seint.
Hva som er konsekvensene av en nedtur, vet ingen. Det er som kjent heksekunst. Men det kan rase. Og sikkert er det at det verken er høyden eller farten som dreper, men stoppet.
– Det som gjenstår, er langt mer grunnleggende enn jeg liker å tenke på, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen noe kryptisk, men megetsigende om USA til DN denne uka.
Ingen grunn for optimisme. Og to indekser som måler industriell produksjon og etterspørsel, ISM og PMI, viser at bremsene er på for amerikansk økonomi.
Men hvis børsene jubler, må det da bety at ting går bra? Ja, eller at man blåser luft inn i ballongen. Men ledighetstallene er lavere enn på svært lenge?
Jo, men det er i USA som i Norge, at andelen av befolkningen i arbeid er på vei ned. Det betyr at stadig flere står utenfor arbeidslivet.
Andelen er lavere nå enn på 40 år. Det er også sånn at flere og flere jobber deltid. Og lønna har stått stille siden Jimmy Carter var president.
Amerikanere flest betaler mer og mer for sykeforsikringen. Nesten 40 millioner amerikanske husholdninger betaler mer enn de har råd til for å bo. Det betyr at gjelda øker.
Det var god grunn for presidentkandidat Elisabeth Warren å advare mot en ny finanskrise. Varsellampene blinker, sa hun i sommer. Og faller USA, faller vi alle.
Det hadde vært dårlige tider bare én gang før under sykkeldrosjemannens etter hvert lange erfaring med Oslo. Året var 2008. Oslo-høsten 2019 kunne bare sammenlignes med året det smalt. Finanskriseåret.
Nå var det like ille, mente han. Var sykkeldrosjemannen det stinne landets kanarifugl i bur, den vevre fuglen som ble tatt med ned i gruva for å alarmere om for dårlig luft? Så lenge fuglen kvitret var det ingen grunn til uro for de grove gutta nede i sjakta. Høsten 2019 så kan ikke rumeneren lenger leve av markedet for sykkeldrosjer.
Kanskje er det et tegn i tida.