Kommentar

Rollebyttet

Endringene i hvordan vi handler, betaler og kommuniserer har vært enorme de siste tiårene.

En scene de fleste som har levd en stund har opplevd: Noe har blitt slått inn feil i kassa i butikken. Kanskje en rabatt som ikke ble registrert, eller en vare som er på salg blir slått inn til ordinær pris.

Kunden sier høflig fra til butikkmedarbeideren som forklarer vennlig, eller retter opp feilen. Lite å hisse seg opp over.

Med innføringen av selvbetjente kasser har vi gjennomført et rollebytte i denne scenen. Nå er det kunden som selv skanner varene, og dermed uunngåelig slår feil en gang iblant.

Butikkene har egne ansatte som skal overvåke og veilede. Men i stedet for å følge det manuset vi har utviklet sammen gjennom årtier, er det nå butikkeiere som mener at en slik episode skal behandles som tyveri.

En ung kvinne som i forrige uke valgte feil type banan da hun selv veide den i kassa og dermed «sparte» to kroner, forteller til TV 2 at hun ble stengt inne på et kontor i butikken, presset til å signere en tilståelse og truet med politianmeldelse.

Tenk om vi kunder skulle reagert slik neste gang en butikkmedarbeider slo inn en tokroners bærepose for mye i kassa? Dratt vedkommende med inn på et rom og truet med politi?

En moderne butikk er designet for å maksimere salget. Psykologisk forskning brukes for å påvirke oss kunder til å legge mest mulig varer vi ikke planla å kjøpe, i vogna. Klart folk kan bli forvirra og ende opp med å gjøre feil.

Bedrifter som innfører ny teknologi gjør det for å øke produktiviteten. Når det gjøres på riktig måte kan det bli til nytte og glede for alle i samfunnet.

Kaka blir større når vi frigjør ressurser. Fordeler vi veksten rettferdig vil folk omfavne slike endringer. Men samfunnskontrakten må holdes.

Å bare flytte kostnader og ulemper over på andre er verken innovativt eller produktivitetsfremmende. Du som eier butikken bør huske at en del av gevinsten din kommer av at ulønnede kunder nå gjør den jobben som du før betalte dine medarbeidere for å gjøre.

Det er lønnsomt for butikken din, men ikke nødvendigvis for samfunnet. Min tid er like mye verd som din.

Innbyggerne i landet vårt sendes ikke på kurs i arbeidstida når ny teknologi innføres i samfunnet. Vi forventes å lære oss dette sjøl, på fritida.

Endringene i hvordan vi handler, betaler og kommuniserer har vært enorme de siste tiårene. Det går som regel ganske bra, når vi bruker skjønn og tålmodighet. Og raushet.

Det er få som savner køene i de manuelle innsjekkingsskrankene på flyplassene. Men vi husker de vennlige ansatte som sto der og hjalp oss da innsjekkings-automatene kom.

De fleste slike endringer er ønskede, men på vilkår. De må ta samfunnet vårt framover, ikke bakover.

I Oslo har Ruter forstått det. Reiseselskapet sparer enormt med kostnader på å ikke selge billetter på alle holdeplasser eller om bord i busser og trikker.

Selskapet har for lengst forlatt det nærmest militante kontrollregimet fra 80- og 90-tallet som kunne få folk til å hoppe av trikker i fart for å unnslippe.

I dag får du en vennlig påminning om hvordan systemet fungerer og slipper unna med en «prikk i månedskortet» hvis du ikke har blitt stoppet uten billett på en stund.

Det er en klok strategi fra et selskap som forstår sin rolle. Dersom vi passasjerer skulle oppleve å bli hengt ut som banditter og eskortert ut av bussen bare fordi batteriet på telefonen vår var tomt, hadde vi krevd papirbilletten tilbake.

Det ville kostet Ruter mye mer enn noen tapte billettinntekter.

Det er et lederansvar å få dette riktig. Ny teknologi kan gi oss fantastiske samfunnsgevinster og kloke forretningsfolk kommer til å tjene mange penger på endringene. Andre vil finne det utfordrende. Butikkeiere som ber kundene om å gjøre jobben sjøl bør merke seg dette.

Mer fra Dagsavisen