Regjeringssiden sliter

Lyse valgutsikter for venstresiden.

Valgvinner Sp fortsetter å vinne. På Opinions partibarometer, der velgerne blir spurt om stortingsvalg, får Sp knallsterke 18,7 prosent. Valgvinner MDG er litt ned til 5,5 prosent.

SV ligger godt an med 8,2 prosent. Det gjør også Rødt som er over sperregrensen med 4,6 prosent. Storebror Ap fortsetter å tape terreng og får på denne målingen bare 22,2 prosent. Til tross for Aps tilbakegang ville de tidligere regjeringskameratene Ap, SV og Sp fått et solid flertall med 92 mandater på Stortinget.

Frp sliter. På Opinions måling får Siv Jensens parti 9 prosent. Det er 5 prosentpoeng dårligere enn resultatet av stortingsvalget i 2017.

Høyre, som får 22,8 prosent, er også under stortingsvalget for to år siden. I Høyres Hus kan man likevel trøste seg med at partiet er så vidt større enn Ap. KrF og Venstre kjemper en forgjeves kamp med å komme over sperregrensen på 4 prosent. Venstre får 3,7 prosent og KrF 3,4 prosent.

Med et slikt valgresultat ville Jonas Gahr Støre (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ha dannet en regjering med et overbevisende flertall. Høyresiden hadde ligget sønderknust tilbake. Man skal passe seg for å selge skinnet før bjørnen er skutt. Men det burde ikke være mulig for venstresiden å somle bort et så solid flertall på to år.

Stortingssesjonen har åpnet lovende for opposisjonen. Trontalen, eller «tomtalen» om man vil, og den etterfølgende debatten, viste at regjeringssiden har gått tom for ny politikk.

Det er et kjent fenomen at en statsminister som har styrt lenge, ikke orker mer. Spesielt ikke hvis regjeringen holder på å bli revet i filler av indre konflikter. Regjeringsslitasje kalles det.

Statsbudsjettet bekreftet tomheten. Budsjettet er en videreføring av høyrepolitikken med smålige kutt i ytelsene til de som har lite. Statsbudsjettet verner om inntektene og formuene til de som har mye. Verst av alt er det kanskje at statsbudsjettet framviser en katastrofal mangelfull satsing på å bekjempe vår tids mest alvorlige krise.

Det er nesten ikke til å tro at regjeringen, etter et valg der klima var hovedsaken, tør legge fram et budsjett med beskjed om at Stortingets mål for klimakutt innen 2020 ikke blir innfridd. I samme slengen sår regjeringen stor tvil om den vil klare å nå 2030-målene.

Budsjettbehandlingen i høst blir en feststund for opposisjonen og gravøl for posisjonen. Særlig for Venstre som må forsvare en klimapolitikk som er dømt nord og ned av alle med innsikt i klimaspørsmål.

KrF får det ikke lettere når partiet må forsvare kutt i arbeidsavklaringspenger til de unge, kutt i støtten til briller for svaksynte barn og kutt i støtten til barnas tannregulering. KrF har en historie med en god sosial profil. Den forsvant da partiet gikk inn i regjeringen.

Fremskrittspartiet får det på sin side ikke enkelt når partiet må svare sine velgere på spørsmålet om hvor det ble av skattelettelsen for «folk flest», og hvorfor folk skal betale en masse bompenger uten få det skattefradraget Frp snakket om.

Høyre må forsvare sentraliseringspolitikken som ble forkastet av velgerne i kommunevalget, og som gjorde Sp til valgvinner. Det er dristig av Høyre å dra denne politikken videre med blant annet forslag om massiv nedleggelse av skattekontorer over hele landet.

I neste omgang er det tingrettene som står for tur, før regjeringen vender seg mot inntektene til kraftkommunene. Opposisjonen, og spesielt Sp, får mye å glede seg over i tida framover.

Etter valgnederlaget har Ap spisset profilen. Partileder Jonas Gahr Støre Støre er blitt tydeligere. Vi så det i trontaledebatten og i kommentarene til statsbudsjettet. Støre er på vei til garderobeskapet for å hente tilbake opposisjonsklærne som Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken stjal fra ham for noen år siden.

Støres linje om å få politisk innflytelse gjennom forlik med regjeringen, er forlatt. Aps nederlag ved to valg på rad viste at forlikspolitikken var en dødslinje. Statsminister Erna Solberg har bedt Støre om å bli med på et nytt forsvarsforlik. Tidligere hadde han sagt ja takk. Nå vil han ikke love noe. Støre sa til NRK at statsministeren har et «frynset forliksrykte». Regjeringen følger ikke opp avtalene den har inngått.

Nestleder Hadia Tajik har fått en mer framskutt posisjon i Aps stortingsgruppe. Hun er blitt finanspolitisk hovedtalsperson og skal i høst fronte Aps angrep på regjeringens statsbudsjett.

Hun skal også vikariere for Støre som parlamentarisk leder. Han skal bruke mer tid på å reise og lytte til partifeller rundt om i landet.

Hadias opprykk betyr at hun har styrket sin stilling i partiet. Mestrer hun jobben som nestleder, vikarierende parlamentarisk leder og finanspolitisk førstedame, styrker hun også sitt kandidatur som ny partileder den dagen Støre trekker seg. Det skjer ikke før stortingsvalget.

Men kanskje etter valget når Støre blir statsminister. Vervene som partileder og statsminister i Ap har vært delt flere ganger tidligere. Men ikke bare med gode resultater, for å si det som det er.