Ramadandagbok i koronatiden

PERSPEKTIV: Rettssaken mot terroristen som ville drepe flest mulig muslimer på forrige eid, har satt sitt preg på høytiden.

Det nærmer seg slutten på fastemåneden og eid-festen står for døren. På grunn av smitteverntiltak har det vært en veldig annerledes ramadan for muslimer over hele verden, og i Norge har den pågående rettssaken mot terroristen som ville drepe flest mulig muslimer på forrige eid, også satt sitt preg på høytiden.

Ramadan er under normale omstendigheter en utpreget sosial høytid.

Les også: Uvanlige serier dominerer TV-skjermene i Midtøsten

Etter lange dager uten mat og drikke mellom morgengry og solnedgang, brytes fasten hver kveld med deilig mat i selskap med familie og venner.

Moskeene pleier også å være ekstra godt besøkt i fastemåneden, men i år har de fleste moskeer verden over naturlig nok holdt stengt. Større samlinger over fastebrytingsmåltidet iftar, har også måtte utgå.

Sosiale medier blir brukt som en fattig erstatning for det varme fellesskapet som vanligvis omgir fastebrytingen. Via mobilkameraer er det mulig å holde kontakt med familie og venner, det legges ut videoer av matlaging, og mange leverer også mat til hverandre.

Et slags fellesskap på avstand.

Bønn og meditasjon har foregått innenfor husets fire vegger denne Ramadan. Noe som fikk Islamsk Råd Norge til å dele en illustrasjon på Facebook som viste hvordan familier kan be sammen, med far eller sønn som bønneleder, og mor og døtre på bakerste rekker. Dette vekket sterke reaksjoner, med kritikk om manglende likestilling.

Det er nemlig også rom for at kvinner leder bønnen i familien i islamsk tradisjon, skrev Amina Selimovic og Rania Al-Nahi i Vårt Land, og viste til en kjent kvinnelig følgesvenn av Profeten Mohammed som ble utpekt som imam for hennes husholdning av Profeten selv.

Det har også vært store teologer gjennom historien som var åpne for at kvinner kunne lede bønn også utenfor hjemmet.

Debatten er interessant fordi den viser hvordan normer og særlig kjønnsroller i muslimske kulturer, kan endres og reforhandles, også i lys av tradisjonen. I dette tilfellet aktualisert som følge av koronasmitten.

Omtrent midt i ramadan startet rettssaken mot Philip Manshaus, terroristen som drepte sin egen stesøster fordi hun hadde kinesisk bakgrunn, og dro videre til Al-Noor-moskeen i Bærum med det formål å drepe så mange muslimer som mulig.

Terroristen hadde egentlig planlagt å gjennomføre angrepet på selve eid-dagen, men endret planer dagen før, noe som innebar at det heldigvis ikke var så mange personer i moskeen da han skjøt seg inn døren.

Den unge terroristen hadde nok ikke forventet å bli overmannet av den 65-år gamle Muhammad Rafiq, som var i moskeen for å lese koranen.

Rafiq er tidligere soldat i det pakistanske luftvåpenet og fortalte selv at han fikk uante krefter når han klarte å få terroristen i bakken og holde ham nede i de altfor mange minuttene til politiet kom.

Rafiq utviste et ekstraordinært heltemot, som reddet livet til alle som var til stede. Uselvisk risikerte han sitt eget liv, for å redde andre. Rafiq burde få en medalje fra den norske stat for sin innsats.

Når man får høre terroristens forklaringer i retten blusser frykten for nye angrep på moskeer opp igjen.

Manshaus forklarte nylig at han er lei seg for at han ikke lyktes i å drepe flere, og at han vil gjøre det samme igjen om han slipper ut. Denne frykten for angrep deler muslimer med en annen religiøs minoritet.

Ikke lenge etter angrepet i Bærum, ble en jødisk synagoge angrepet i Tyskland under Yom Kippur. Også synagogen i Oslo har måtte leve med denne frykten i mange år. Dette understreker hvor viktig det er å stå samme mot høyreekstreme krefter.

Forrige eid ble det viktig å samles til felles eid-bønn for å vise at vi ikke vil la terrorister vinne. I år blir det viktig å ikke samles mange på eid for å bekjempe spredning av koronaviruset.

Kreative løsninger vokser som kjent ofte fram i kriser, og et morsomt eksempel er «Drive-In Eid» på Tryvann. To store moskeer har i samarbeid med Oslo kommune gått sammen for å tilby barnefamilier en alternativ eid-feiring med underholdning og utdeling av godteri.

At statskanalen NRK også støtter opp med et direktesendt eid-program er et kjærkomment plaster på såret for manglende fysisk sosialisering på den store festen etter fasten.

Les også: Å faste i koronatida: – Dette er super-ramadan

Det er første gang en norsk kanal markerer eid med et eget underholdningsprogram. Det blir musikk, matlaging og prominente gjester. Det er et betydningsfullt steg mot inkludering og normalisering av det som er den nest største religiøse gruppen i Norge.

Mange lurer på hvorfor og hvordan eid feires, om det ikke er to eid, og hvorfor de kommer på ulike datoer hvert år. Og ja, vi feirer eid to ganger, en etter fastemåneden Ramadan og en etter pilegrimsferden Hajj. Grunnen til de ulike tidspunktene er at islamske høytider følger månekalenderen, som forskyves om lag 11 dager hvert år.

Jeg tror NRKs program er viktig for å vise hvor stort mangfoldet er blant landets om lag 200.000 muslimer, men samtidig også at vi alle er ganske like. Gleden over å feire høytider, og glede seg med god mat og gaver, er noe de fleste vil kjenne seg igjen i. Det er ingen motsetning mellom å være en del av både det muslimske fellesskapet og det store norske fellesskapet, og kanskje kan vi alle blir enda flinkere til å invitere inn i våre fellesskap under høytider. Det er i hvert fall mitt forsett til neste Ramadan, om koronasituasjonen tillater det. In sha Allah – om Gud vil.