Profitt i barnehager

Det politiske søkelyset rettes nok en gang mot kommersielle barnehager.

Et regjeringsoppnevnt utvalg anbefaler visse innstramminger og et nytt regime for finansiering. Bakgrunnen er det faktum at noen private aktører gjør god butikk med å drive barnehager, og at det ofte er solid fortjeneste ved kjøp og salg av slik virksomhet.

Les også: Bekymret over mange med ukjent smittevei: – De har vært en del ute i samfunnet

«Det er en del barnehager som går ganske bra, og mer enn det som er rimelig. Det skyldes finansieringssystemet», sier utvalgsleder Kåre Hagen. Utvalget foreslår derfor å oppheve nasjonale regler for finansiering av private barnehager. I stedet bør det bli opp til kommunene selv å velge finansieringsform, betalingsnivå og lengden på kontrakten med private barnehager. I dag er det statlig bestemt at private barnehager skal ha like mye i tilskudd som kommunale.

275.000 barn går i barnehager. 47 prosent av barnehagene er kommunale, resten er private. I kjølvannet av barnehageforliket i 2003 var det behov for mange private barnehager som supplement til de kommunale. Bakgrunnen var det brede politiske ønsket om full barnehagedekning. Mange kommuner stilte da med billige eller gratis tomter for å hjelpe private aktører i gang med barnehager.

Les også: Slik ville professoren bak smilefjes-undersøkelsen sikre penger og rettigheter til eget senter

Kåre Hagen mener at det «har vært litt for mye fortjeneste på kjøp og salg av barnehager». Utvalget konkluderer derfor med at i den grad eventuelle gevinster kan tilskrives kommunalt salg av barnehageeiendom under markedspris bør det vurderes om dette kan være ulovlig.

Utvalget har ikke klart å påvise at private aktører generelt har urimelig høy fortjeneste, men det er noen private virksomheter som tjener relativt gode penger. Snittet på overskudd i barnehagene er 5,3 prosent, men det er noen som ligger på 10-12 prosent. Totalt mottar private aktører innen barnehagesektoren om lag 21 milliarder kroner fra det offentlige.

Det hører også med til historien at mange små private barnehageeiere etter hvert solgte virksomheten til store internasjonale kjeder. Dermed har det blitt mer komplisert å følge pengestrømmen i de private barnehagene. Det er nemlig ikke bare overskudd og utbytte som gjelder. De store konsernene kan nemlig ta ut penger på flere spekulative måter. Internprising og høy husleie hos seg selv er eksempler på dette.

Les også: Vil gi alle barnehager og kommuner plikt til å vurdere barnas norsk-ferdigheter

Regjeringen har endret loven som begrenser de private barnehagenes mulighet til å ta ut utbytte. Det borgerlige flertallet på Stortinget har dessverre åpnet for at eierne kan disponere overskuddet fritt. Den gamle bestemmelsen sa at barnehagene bare kunne ha et «rimelig årsresultat». Det ga en viss pekepinn.

Hagen-utvalget foreslår klokelig at det må være regnskapsmessig skille for hver barnehage slik at det blir lettere å følge den private pengestrømmen. Det synes også fornuftig å gi kommunene fleksibilitet til å velge hvordan private barnehager skal finansieres. Da kan profitten begrenses, og det lokale selvstyret kan bli mer reelt.