Politikk og virkelighet

De siste ukene har vi fått to oppsiktsvekkende nye studier om det norske samfunnet.

Først viste en grundig og omfattende rapport fra SSB-forskere at ulikheten i Norge er langt større enn vi trodde. Den rikeste prosenten i Norge får omtrent en femtedel av all inntekt, og de betaler mindre skatt enn folk med vanlige inntekter.

Les også: Ny rapport viser at økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser

Ulikheten har økt fire ganger mer enn vi trodde de siste 20 årene.

Uka etter kom en forskningsrapport om formuesskatten bestilt av regjeringen. Den viser at problemene ved formuesskatten er helt marginale, og at formues­skatten faktisk fører til økt sysselsetting. Formueskatten gjør at det lønner seg for kapitalister å investere i lønnskostnader.

Studien er ført i pennen av to forskere ved Frisch-senteret, og to forskere ved NMBU.

Regjeringen bestilte studien «for å få et bedre bilde av hvordan formuesskatten påvirker små og mellomstore bedrifter og deres eiere». Nå har vi altså et svar på det.

I tillegg til at formuesskatten er den mest omfordelende skatten per krone, bidrar den også til flere jobber.

Begge studiene er et skudd for baugen for den sittende regjeringen, og de har febrilsk jobbet for å avdramatisere de oppsiktsvekkende funnene.

Da Høyre møtte i politisk kvarter for å drøfte SSB-studien om ulikhet, ville ikke finanspolitisk talsperson Vetle Wang Soleim være med på at forskjellene slik de kommer til syne i studien er problematisk, fordi pengene som nå telles står i eiernes selskap.

Men formuen til eierne – og dermed forskjellene ned til alle andre – blir ikke mindre av at pengene blir stående i selskapet. Som en av forskerne bak studien påpekte, er det heller ikke uvanlig å bruke kapital i selskapene til båter, biler og andre forbruksgoder.

Eierskap, også i selskaper, gir dessuten makt i samfunnet.

Regjeringspartiene gjorde også det de kunne for å riste av seg konklusjonene fra studien om formuesskatten. De var mest opptatt av å vise til det lille halmstrået rapporten ga dem om at en tiendedel av norske bedriftseiere har likviditetsutfordringer. Dette til tross for at studien ikke kan slå fast at dette i seg selv gjør det uoverkommelig for dem det gjelder å betale sin formuesskatt.

Les også: Høyre vil fjerne formueskatten helt

Det er de folkevalgte som gjennom politikken bestemmer kursen Norge skal ta. Det er avgjørende for å få en opplyst politisk diskusjon at vi har en felles forståelse av hvordan samfunnet vårt ser ut og fungerer – av fakta. Så trengs selvsagt grundig og kritisk debatt om nye funn fra forskning.

Motargumenter bør løftes fram, metoder diskuteres. Det er sjelden én studie alene gir et fullverdig bilde av en problemstilling.

Likevel er det på grensen til parodisk å følge med på hvordan regjeringspartiene opptrer i møte med resultater fra forsk­ning som ikke passer dem, istedenfor å argumentere for hvorfor deres politiske prioriteringer likevel er de beste.

Noen nøyde seg imidlertid ikke bare med forsøk på å avdramatisere funnene.

En av dem som i møte med ny kunnskap tok et langt skritt utenfor stueren politisk debatt, var lederen for SMB Norge og tidligere Venstre-politiker, Olaf Thommessen.

Han likte formuesskattestudien dårlig og anklaget likesågodt forskerne for å drive politisk spill: «Rapporten har ingen annen logikk enn at man har en agenda og at man ønsker å finne et visst resultat», uttalte han til DN tirsdag 6.oktober.

Å avfeie forskning man ikke liker resultatene av med et argument om at den er politisk motivert, der formålet å diskreditere forskerne, er ikke helt nytt i det offentlige ordskiftet.

Heldigvis ser vi det likevel ikke så ofte her i Norge.

Les også: Ap raser mot Høyre-vedtak om å fjerne formuesskatten

Så er det selvsagt et tydelig eksempel på at man ikke finner gode motargumenter, når man blir så desperat at man tyr til personangrep på tunge, anerkjente forskere som faktisk har fått sitt oppdrag bestilt av den sittende borgerlige regjeringen.

Det er jo en god indikasjon på at funnene deres stemmer, og at målet til aktører som Thommessen ikke er å lytte til fakta, men å fremme særinteresser.

Det er likevel urovekkende.

Særlig i tiden vi lever nå skal vi være ekstremt våkne når noen velger å forholde seg utelukkende til den delen av virkeligheten som passer dem. Det bør vi overlate til Trump og andre demagoger. Det Thommessen gjør er nemlig polariserende og potensielt svært skadelig.

God statistikk og forskning gir et bedre faglig grunnlag for å utforme politikk som svarer på reelle utfordringer og behov for folk og samfunnet.

De politiske løsningene kan være ulike, men vi trenger felles forståelse av hvordan samfunnet vårt faktisk ser ut og fungerer. Aktører i samfunnsdebatten bør derfor være svært varsomme å så tvil om motiver bak grundig arbeid som bidrar til å opplyse oss alle.

Les også: Hadia Tajik: – Høyre må føle seg rimelig avkledd nå

Vi bør også være tydelige på når vi diskuterer og drøfter det empiriske og faglige grunnlaget, og når vi diskuterer politiske løsninger. Ulikhetene øker, også i Norge. Både i inntekt og i formue. Det har en rekke problematiske sider. På samme måte er det uomtvistelig at formuesskatten bidrar til omfordeling, og lite sannsynlig at den skader næringslivet i vesentlig grad. Det er et godt sted å begynne debatten om løsninger.