Politikerne mister tillit

Skandalesaker bryter ned demokratiet.

«Innbyggerundersøkelsen 2019» viser at folk mister tillit til de folkevalgte.

I undersøkelsen fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ble et representativt utvalg av befolkningen bedt om å svare på hvor stor tillit de har til at politikerne arbeider for innbyggernes beste.

På en skala fra null til 100 fikk politikerne i 2013 en skår på 56. I år får de 46.

Det er et veldig dårlig tegn at velgernes tillit til politikerne forvitrer. Tillit er selve bærebjelken i demokratiet. Tilfredshet med den måten demokratiet fungerer på i Norge har tidligere alltid ligget på et svært høyt nivå sammenlignet med andre land.

I en undersøkelse fra 2008 lå Norge helt i toppsjiktet av europeiske land bare så vidt slått av Danmark og Sveits.

I de norske valgundersøkelsene er det stilt spørsmål om tillit til politikerne helt siden 1973. Undersøkelsene viser at velgernes tillit til politikerne har gått både opp og ned. I forbindelse med EU-kampen i 1972 fikk den en knekk.

Etter at folkeavstemningen var over og det politiske systemet hadde kommet på skinner igjen, gikk det bedre.

Tilliten holdt seg høyt oppe helt til slutten av 1980-tallet. Da kom innvandringssaken inn i norsk politikk med full musikk, og folks tillit til politikerne fikk en knekk ved valget i 1989.

Tilliten tok seg opp ved de to neste stortingsvalgene. Ved stortingsvalget i 2001 var det ikke bare tilliten til Stoltenberg-regjeringen som forsvant.

Den generelle tilliten til politikerne fikk en alvorlig knekk. Bare 45 prosent av velgerne hadde tillit til politikerne.

Til sammenligning var det 71 prosent som hadde tilliten i behold da Høyre-bølgen seiret ved valget i 1985. Fra årtusenskiftet og fram til i dag har velgernes tillit til politikerne ligget på om lag 55 prosent.

«Innbyggerundersøkelsen 2019» er et varsel om at folks tillit til politikerne er på vei ned igjen. Denne gangen er det ingen enkeltsak som EU-spørsmålet eller innvandring, som kan forklare tillitssvikten.

Mistilliten er denne gangen trolig langt bredere forankret.

Forskning viser at tillit også påvirkes av politiske skandaler. Og politiske skandaler har det vært mer enn nok av de siste par årene. Vi var knapt ferdig med den skandaløse ombyggingen av stortingsbygningen der pengene fløt uten noen fast styring og plan, før Metoo rammet alle partier med voldsom kraft, Metoo åpnet dørene til en seksuell ukultur i partiene som velgere flest ikke visste noe om.

Kjente politikere som Trond Giske sammen med politikere i alle partier, ramlet ut av skapene. Dette skadet ikke bare Ap, men tilliten til politikerne i sin alminnelighet.

De mest alvorlige politiske skandaler gjelder politikere som misbruker sin stilling til å berike seg selv. I denne stortingsperioden har det kommet flere avsløringer om stortingspolitikere som har forfalsket og jukset med reiseregninger.

Den slags skurkestreker er drepende for politikkens omdømme og tilliten til stortingspolitikerne.

Det hjelper ikke på tilliten at politikerne løper fra sine valgløfter. Venstres innmarsj i Solberg-regjeringen er et av de største løftebruddene i moderne tid. Partiet lovet velgerne at det ikke ville sitte i regjering med Frp, men gjorde det likevel. KrF er i samme båt.

I manges øyne er det kanskje verre at KrF gikk inn i regjeringen på et løfte fra Erna Solberg om å endre abortloven. Loven ble ikke slik Kjell Ingolf Ropstad sa den ville bli.

Her snakker vi om et dobbelt løftebrudd. Partiet betaler nå prisen. Velgerne flykter fra KrF.

Hva den største politiske skandalen av alle – Nav-skandalen – har gjort med folks tillit til hele vårt demokratiske system, regjeringen, Stortinget, domstolen og Nav spesielt, er ikke fanget opp av «Innbyggerundersøkelsen 2019».

Skandalen har potensial til å bryte tilliten helt ned. Bli ikke overrasket om tilliten faller ned på 20-tallet neste gang innbyggerne blir bedt om å si sin mening om politikerne.