Pengegaloppen

Det får være grenser hvor mye energi man skal bruke på penger.

Opp med hånda de som er fullt på høyde i diskusjonen rundt den nye lederen av oljefondet.

Og som hvis jeg spør om hva som egentlig skjedde kan si at, «jo, Nicolai Tangen avvikler eierskapet i et hedgefond, en profesjonelt forvaltet fondsinvestering som har relativt frie rammer for investeringsaktiviteten sammenlignet med ordinære verdipapirfond, og endrer forvaltningen av sine personlige fondsinvesteringer slik at alle midlene kan plasseres som bankinnskudd» – og etterpå kan forklare meg hva det egentlig innebærer. Foreløpig takk til Wikipedia og NTB.

 

Les også: «Hovedskurken i dramaet er Norges Banks hovedstyre og sentralbanksjef Øystein Olsen»

Jeg er nærmest tilbakestående når det kommer til finanser.. Mens noen oppretter et fond på Caymanøyene begrenser mine økonomiske krumspring seg til å kjøpe to geitoster når de er på tilbud på Prix. Der andre varmer opp leiligheten med utvinning av bitcoin har jeg ikke byttet strømleverandør noen gang – og tro meg, jeg har blitt fortalt hvor mye jeg kan tjene på dette, både på åpen gate og sist jeg kjøpte ny støvsuger.

Selvfølgelig burde alle som vil det beste for samfunnet, seg selv og sin egen familie vite hvordan man shorter volatile aksjer med nedsiderisiko, men jeg har bare funnet fram til ordene for å kunne imponere med disse linjene.

Mange vil hevde at dette er direkte uansvarlig av meg.

Jeg var innom dette i denne spalten for noen år siden, da bankene og finansdepartementet gikk sammen om å opprette noe som heter «aksjesparekonto», som handlet om å flytte aksjer man har fra et sted til et annet, uten at det var mulig å begripe hvorfor man skulle gjøre det, bortsett fra at man kunne spare skatt.

Derfor mistenker jeg hele finansverdenen for å være innrettet sånn. Å flytte penger herfra til derfra høres ut som en drittjobb, men noen må gjøre den! Hvis du ikke orker å ha noe med dette å gjøre, så kan du alltids få noen til å utføre handlingene for deg. Riktignok for en viss kompensasjon, vil jeg tro.

Jeg er likevel ingen vandrende økonomisk katastrofe. Jeg har ingen inkassokrav med påfølgende forbrukslån hengende over meg. Jeg kan fort regne ut hvor mye «minus 30 prosent» utgjør.

Les også: «Sentralbanksjefer kommer og går. Om ikke akkurat på denne måten»

Jeg vet at hvis det bare står «30 prosent» på et tilbudsskilt, så kan jeg krangle med butikken om at jeg skal betale 30 prosent av full pris, ikke bare få 30 prosent rabatt. Det blir imidlertid like smålig som å kreve muffins i flertall hvis det står «Muffins 40 kroner» på skiltet i kafeen.Jeg har lært meg at det ikke er verdt bryet. Da kan jeg like godt investere i derivater for å beskytte meg mot ufordelaktige prisendringer på underliggende aktiva. Har jeg hørt.

Det får være grenser hvor mye energi man skal bruke på penger. Jeg kan bare trøste meg med visdomsordene fra en av landets best formidlere av økonomisk teori, Vidar Sandbeck, som i sangen «Pengegaloppen» konkluderte med at pengene er til like stor bekymring for fattig og for rik.