Kommentar

Panikkjøp som vanlig

Hvis det er en ting de siste ti årene med Ed Woodward i spissen for Manchester Uniteds overgangsstrategi har lært oss, er det at verken han eller noen andre i styrerommet der har peiling på fotball.

Ed Woodward gjorde en helt strålende jobb da han var sjef for den økonomiske og kommersielle siden av klubben fram til David Gill ga seg i 2013, og mens klubben fortsatt er både blant de rikeste og de som tjener mest penger i verden, får klubben nå ikke brukt de pengene til å forsterke laget.

Det er ikke det at United ikke har brukt penger under Ed Woodward som yppersteprest under Glazer-styret, for pengene har blitt øst ut som fulle sjømenn. Med det resultatet. Ingen styring, ingen langsiktig plan, og få spillere som faktisk har forsterket laget og vært den spilleren inn laget har trengt.

Bruno Fernandes var en sånn spiller, og med fjorårets overgangsvindu var det et visst håp om at United faktisk hadde fått litt styring på spillerlogistikken, men i år var det tilbake til gamle synder. En høyrekant og en midtstopper var de primære behovene, med en defensiv midtstopper og en backupspiss som glasuren.

Les også: Uniteds nye stjernespiss vurderte å legge opp og flytte på landet

I stedet ble det hentet en offensiv midtbanespiller, en venstreback og riktignok en backupspiss pluss flere talentfulle unggutter. I seg selv flere gode kjøp, men ikke kjøp som løser problemposisjonene laget selv har identifisert. Isolert sett er et overgangsvindu med Donny van de Beek, Alex Telles og Edinson Cavani ikke så verst, selv om Telles burde vært signert for mange år siden hvis han visstnok har vært speidet på i over seks år. Cavani har vært tilgjengelig helt siden januar, og at man først henter han inn i de siste timene av overgangsvinduet stinker av desperasjon.

Det som ér positivt er at United bygger for framtiden, og hentet inn Amad Traore og Facundo Pellistri på overgangsvinduets siste dag. Sammen med Willy Kambwala som også ble signert på «deadline day», og et helt lag med talentfulle spillere som styrker akademiet, ser det unektelig lovende ut for fremtiden. Hvis ikke dagens sportslige suksess uteblir, slik at ledelsen sparker Ole Gunnar Solskjær og henter inn en manager som ikke ønsker å satse på akadamiet og Uniteds egne talenter.

Det kan nemlig fort skje, da Solskjær ikke fikk de spillerne han mente han trengte for å forsterke laget. Sancho-sagaen kunne man sikkert skrevet bøker om, og man kan mene mye om milliardsummen United måtte ha lagt på bordet, men for en engelsk toppklubb ville den mest attraktive engelske spilleren uansett betalt seg selv i draktsalg og kommersiell interesse. For ikke å snakke om sportslig suksess.

Angel Di Maria, Falcao, Bastian Schweinsteiger, Memphis Depay, Alexis Sánchez, Henrikh Mkhitaryan, og Romelu Lukaku er alle gode fotballspillere, men når de ikke passer inn i måten laget spiller på hjelper det ikke stort å bruke penger hvis du ikke bruker de på riktig måte på riktig spiller.

Les også: «Hvis United mener noe med satsingen på Solskjær, må de åpne pengesekken»

Mer fra Dagsavisen