Palme – offer for ytre høyres hat?

I dag er det 34 år siden Olof Palme ble skutt og drept på vei hjem fra kino. Det kan faktisk bli den siste årsdagen som markeres uten at vi vet hvem som skjøt Sveriges statsminister.

Spørsmålene er mange etter at lederen for Palme-etterforskningen slapp den uventede nyheten for halvannen uke siden om at han innen sommeren forventer enten å kunne ta ut tiltale eller å henlegge saken fordi en utpekt gjerningsmann er død.

«Jeg er positiv til å kunne presentere hva som har hendt rundt drapet og hvem som er ansvarlig for det», sa sjefanklager Krister Petersson til SVT-programmet Veckans brott. Det har, for å si det forsiktig, skapt ganske stor interesse hos søta bror.

Ett spørsmål ligger og vaker under overflaten: Får det noe å si for dagens offentlige samtale og polarisering om det skulle vise seg at også skuddene på Sveavägen 28. februar 1986 var motivert av ytre høyres hat mot meningsmotstandere?

Det har vært spekulert i og skrevet bøker om en konspirasjon blant ytrehøyremiljøer i politiet eller politikken. Navngitte agenter med koblinger til både svensk etterretning og apartheidregimet i Sør-Afrika har også vært i søkelyset. Nå skriver svenske medier mest om den såkalte «Skandiamannen», også han en del av et miljø som mislikte Palme sterkt.

Olof Palme og kona Lisbeth var på vei hjem til Västerlånggatan 31 i Gamla Stan den kvelden for 34 år siden. Akkurat det huset og den adressen pleier jeg nesten alltid å spasere forbi når jeg er i Stockholm.

Noen ganger for å gå de 500 meterne fra ekteparet Palmes leilighet til statsministerens kontor i Rosenbad mens jeg tenker på historien som følger hvert steg. Andre ganger fordi Västerlånggatan 31 ligger så sentralt plassert midt i Gamla Stan at det er helt naturlig å passere enten fordi man er på vei mot Riksdagen eller slottet noen hundre meter i den ene retningen, eller, som jeg, skal spise kjøttbullar og ta en øl på den legendariske restauranten og brune krogen «Den Gyldene Freden» noen hundre meter motsatt vei.

I ulike tidsperioder har «Freden» vært stamstedet for alt fra nasjonalpoeten Carl Michael Bellman til Evert Taube og Cornelis Vreeswijk, og jeg får en indre fred av å befinne meg nettopp der, i Gamla Stan, i de trange gatene som har forent politikere og kongelige, trubadurer og turister, rike og fattige. Det var denne idyllen som ble brutt da Olof Palme ble skutt.

Få kunne snakke om fred og solidaritet som den fabelaktige folketaleren Palme, men selv 34 år etter hans død, spår jeg at det blir ny splittelse og alt annet enn gyllen fred om det viser seg at Palmes drapsmann var motivert av ytre høyres hat mot sosialdemokratiet. God fredag!