Kommentar

Ord som smitter

«God fredag»: Det er ikke bare den hersens koronaen som smitter. Det samme kan sies om den sårende og personlige ordbruken som dessverre sprer seg fra politikk til dagligtale og fotballtribuner.

Det går nemlig en rød tråd fra USAs president Donald Trump, via Frp-leder Siv Jensens navnelek på partiets landsmøte til mobbing i skolegårder, utskjelling i sosiale medier og de siste ukers rasistiske tilrop mot fotballspillerne Amahl Pellegrino (Kristiansund) og Ousmane Camara (Vålerenga) fra hjemmefans av henholdsvis Aalesund og Sandefjord.

Dagsavisen mener: «Det går ikke an å bli mer tonedøv enn Amundsen»

Selv om det er rystende at vi i 2020 opplever ord som ape og apekatt bli skreket mot fotballspillere, må vi innse at det har gått motstridende utviklingstrekk parallelt.

Samtidig som det de siste tiårene er blitt mindre rasisme og større kunnskap om problemet i befolkningen, er det dessverre også blitt mer legitimt å ty til mobbernes språkbruk.

Donald Trump hadde for eksempel fem kallenavn for Hillary Clinton i valgkampen for fire år siden, crazy (gal), crooked (skurkeaktig), lying (løgnhals), heartless (hjerteløs) og skank (hore). Årets motstander i presidentvalget om halvannen uke, Joe Biden, er stemplet av Trump med til sammen tolv kallenavn, ifølge Wikipedia.

Den amerikanske presidenten har blant annet brukt ord som corrupt (korrupt), crazy (gal), slow Joe (trege Joe) og sleepy Joe (søvnige Joe) for å beskrive sin politiske motstander.

Les også: Utilslørt Vedum-frieri: – Har det streifet deg at du har valgt feil lag?

Her hjemme så vi at Frp-leder Siv Jensen på partiets landsmøte sist helg brukte samme taktikk da hun angrep «vingle-Jonas», «ulve-Audun», «kommunist-Bjørnar» og «bompenge-Lan».

I skolegården kalles det mobbing når man gir folk personlige karakteristikker ment for å såre eller fornærme. I USA er det blitt valgkamp. Og på fotballtribunene fører det til tilstander som skulle vært over etter langvarig holdningsarbeid.

Det som en gang var verstingklubben, Vålerenga, begynte en nødvendig opprydning i egen supporterkultur etter at Kongsvingers Caleb Francis i 1988 ble så stygt rasistisk mobbet av VIF-fans at han tok pause fra toppfotballen. «Vålerenga mot rasisme» ble en suksess, og ni år etter bunnpunktet i 1988, sjarmerte Vålerenga – ledet av en 17-årig kommende superstjerne, John Carew – hele fotball-Norge på veien til cupgull i 1997.

Les også: «Når Tromsø taper, joiker motstanderlagets supportere. Det er livene våre de håner»

Mange Vålerenga-fans ser på akkurat høsten 1997 som den aller fineste tida. Det samme gjør kanskje VIF-patriot Siv Jensen også.

Frp-lederen ble i alle fall valgt inn på Stortinget for første gang den høsten. I gamle TV-klipp fra 1997 kan vi for øvrig se en ung politiker som den gang høflig kalte sine politiske motstandere ved fulle navn, som Marit Nybakk eller Gro Harlem Brundtland.

God fredag!

Mer fra Dagsavisen