Oljegigant bør feires

I dag er det offisiell og høytidelig åpning av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

Statsministeren og oljeministeren er begge til stede for å kaste glans over seansen. Kong Harald har meldt avbud. Det skjer ikke fordi MDGs Une Bastholm mener det er upassende siden feltet ifølge henne vil «bidra massivt til klimakrisen» og derfor vil være en gigatisk feilinvestering. Kongen viser derimot til den siste tids påkjenninger.

Det hadde tatt seg dårlig ut om kong Harald takket nei til invitasjonen med en politisk begrunnelse.

Det ville i tilfelle ha vært en uhørt handling. Kongen skal ikke drive politikk. Her dreier seg nemlig om et oljefelt som et bredt flertall på Stortinget har sagt ja til. Bare SV og MDG vendte tommelen ned.

Samtidig er det en historisk milepæl at gigantiske Johan Sverdrup er i gang 50 år etter at oljeeventyret startet bare et steinkast unna. Og Sverdrup-feltet kan produsere i nye 50 år. Dette er det gode grunner for å feire, i det minste markere med Kongen til stede.

Sverdrup-feltet er det største oljeprosjektet på norsk sokkel siden 1980-tallet.

Prosjektet vil være lønnsomt selv med mye lavere oljepris enn dagens. Så er det selvsagt et spørsmål hvor lenge det vil være riktig å drive feltet når vi også må innrette oss på å møte klimatrusselen. Derom strides de lærde.

Verden vil uansett trenge mer olje og gass i mange tiår framover. Det er etterspørselen som er problemet, ikke selve produksjonen.

En ensidig nedstengning av norsk sokkel vil bare føre til at andre land øker produksjonen. Svaret på å løse klimautfordringen er derfor å satse storstilt på fornybar energi, som vindkraft både til lands og til havs. Men det tar tid.

Oljealderen er derfor slett ikke over.

Det internasjonale energibyrået anslår nemlig at, selv innenfor Parisavtalen, vil verdens oljeforbruk bli halvert fram til 2050. Og 40 prosent av dette gjenstående volumet vil gå med til å produsere plast og asfalt.

Selv om verden slutter å brenne hydrokarboner, vil vi altså trenge både olje og gass til ulike produkter.

I denne sammenhengen er det positivt å registrere at oljebransjen, godt hjulpet av LO og NHO, skjerper seg på klimafronten. Equinor lover å kutte klimagassutslippene med 40 prosent i løpet av ti år, og tilnærmet til null i 2050.

Elektrifisering av anleggene på sokkelen er det viktigste bidraget i så måte. I tillegg bør regjeringen forsterke innsatsen med å realisere fangst og lagring av CO2, kombinert med å bruke norsk gass til å produsere utslippsfri hydrogen.

En meningsmåling som Sentio har utført for Klassekampen gir en klar pekepinn. 49 prosent mener at Norge bør åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet, og denne andelen er enda større blant de yngste.

Bare 28 prosent vil avslutte det norske oljeeventyret nå. Mye av Sverdrup-oljen vil være tatt opp fram mot 2030.

Da ventes det lavere olje- og gassproduksjon på norsk sokkel samlet sett, såfremt selskapene ikke skulle være så heldige/uheldige å finne et nytt gigantfelt før den tid.

I mellomtiden bør vi uansett glede oss over Sverdrup-funnet. Dette feltet er allerede elektrifisert, og CO2-utslippene fra denne produksjonen er bare en brøkdel av det som er tilfellet andre steder i verden.

Sverdrup vil ventelig gi inntekter på 1.400 milliarder kroner, og mer enn 900 av disse milliardene vil tilfalle det norske samfunnet. På toppen av dette kommer alle arbeidsplassene.