Nye fronter i EU-saken

Venstre kan bli et ja-parti, og toneangivende politikere i Miljøpartiet De Grønne snakker varmt om EU-medlemskap. Norsk EU-debatt er slik sett snudd på hodet.

Ifølge Aftenposten ser det ut til å bli et klart ja-flertall på Venstres landsmøte til høsten. Venstre har helt siden splittelsen på landsmøtet i 1972 vært et nei-parti. Da brøt ja-fløyen ut og dannet Det Liberale Folkepartiet. Men nå er det altså nye EU-toner i Venstre.

Det er ja-flertall i de største fylkespartiene i Venstre. Lederen i Unge Venstre, Sondre Hansmark, har i flere år kjempet for at Venstre skal si ja til norsk EU-medlemskap.

Les også: Venstre kan si ja til EU: – Norge kan ikke sitte på gangen

– Norge kan ikke sitte på gangen. Vi må delta der beslutningene tas, sier Hansmark. Han mener at klimakrisen, migrasjon og personvern er saker som bare kan løses gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. I tillegg nevner han problemet med at flere store multinasjonale selskaper unndrar seg beskatning.

Ifølge Hansmark er Norge nesten fullintegrert i EU. Bare stemmerett mangler.

Hansmark viser til økt ja-andel blant nordmenn de siste årene. Men det er langt fram for Hansmark & co., skal vi tro den siste EU-meningsmålingen som er fra november i fjor. Sentio kunne da fortelle at 60 prosent sier nei til norsk EU-medlemskap, 28 prosent er for. Det er blant de yngste at oppslutningen øker.

Det hører med til historien at det norske folket har sagt nei til norsk EU-medlemskap i to folkeavstemninger, i 1972 og 1994. Det er altså ingen nordmenn under 44 år som har fått stemme over EU-spørsmålet. Siden 1994 er Frp blitt nei-parti, og Arbeiderpartiet har inntatt et ikke-standpunkt.

Les også: Både EU- og EØS-motstanden øker

Nå er det bare Høyre som sier ja til norsk EU-medlemskap. På den annen side har Norge sterk tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

Denne har solid oppslutning politisk og i den norske befolkningen.

På denne bakgrunnen er det kanskje ikke så fruktbart å diskutere EU-holdningen i små partier som Venstre og MDG, men det er likevel interessante trekk her som gir grunnlag for refleksjon. Det er i første rekke unge politikere i disse partiene som nå ivrer for norsk EU-medlemskap. Lederen i Grønn Ungdom, Hulda Holtvedt, er blant dem.

Og hun bruker treffende nok klimaargumentet.

Men det blir ingen bred EU-debatt uten at de store partiene drar den i gang. Og Arbeiderpartiets ledelse er for feig til å gripe denne muligheten. Den store EU-motstanden i befolkningen er for bastant. Samtidig vil det være en gedigen gavepakke til Senterpartiet å sette fyr på en ny EU-debatt.

I stedet får vi ta til takke med dragkampen om EU i to små partier.