Ny politisk krig om Forsvaret

Regjeringen står fast på forslaget til langtidsplan for Forsvaret.

Nå blir det ny politisk dragkamp for å sikre flertall i Stortinget. Regjeringen legger opp til at Forsvaret skal få 16,5 milliarder kroner mer å rutte med i 2028.

Årets budsjett er til sammenligning på 61 milliarder.

Les også: Om Norge-Russland-forholdet: – Når man tror at bunnen er nådd, skjer nye ting

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) fikk den opprinnelige langtidsplanen i retur i vår. Opposisjonen på Stortinget var ikke fornøyd.

Nå gjør regjeringen et nytt forsøk ved å kvittere ut de åtte punktene som Stortinget ba om konkrete svar på. Fredag ble den «nye» langtidsplanen lagt fram og klokelig supplert med en stortingsmelding om samfunnssikkerhet.

Regjeringen er nå tydeligere på hvordan opptrappingen i Forsvaret skal skje. 

Planen innebærer at det skal bli 550 flere årsverk og 700 flere vernepliktige soldater om fire år. Om åtte år skisseres det å være 2200 flere årsverk og 3000 flere vernepliktige.

Stortinget skal også få seg forelagt en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret allerede i 2022, altså to år tidligere enn det som opprinnelig ble lovet.

Les også: Avis: Trump ble advart om at hans personlige advokat var russernes nyttige idiot

Bakteppet er det faktum at de sikkerhetspolitiske utfordringene har endret seg de siste årene.

Russland har rustet opp, annektert Krim-halvøya og utviklet atomvåpen for mellomdistanse i strid med nedrustningsavtalen.

Cyber-overvåking og falske nyheter er også nye trusler som innebærer at Norge må ruste seg annerledes for å møte moderne «krigføring». Samtidig må det satses mer på tradisjonelle styrker, og da spesielt på norsk territorium i nord.

Derfor skal det investeres stort i nye militære kapasiteter, men de første fire årene i planen er i hovedsak en oppfølging av allerede vedtatte prosjekter.

Flere opposisjonspolitikere ble irriterte over at regjeringen la en plan for åtte år.

Det lange perspektivet ble oppfattet som et forsøk på å kamuflere at det skjer lite nytt de første fire årene. Samtidig kom det krav fra opposisjonspartiene om påplussinger både her og der.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har valgt å overhøre den politiske støyen fra opposisjonen. Han har nøyd seg med å forholde seg til de åtte punktene fra Stortinget.

På dette grunnlaget må regjeringspartiene forhandle med andre partier for å skape flertall. Dersom det skal plusses på noe mer, må dette finansieres ved å redusere på andre områder.

Les også: Norge slutter seg til EUs Navalnyj-sanksjoner mot Russland

Det kan skje gjennom kutt innad i Forsvaret eller ved å ta fra andre gode formål på statsbudsjettet.

Det viktigste er at politikerne unngår å gjenta gamle feil med for luftige planer som det ikke er penger til å oppfylle. Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret er et godt grunnlag for et bredt forlik som ikke minst Arbeiderpartiet bør bli med på. Det vil skape troverdig forutsigbarhet for neste stortingsperiode.