Neste nordiske TV-trend: Virkeligheten

Nå lager TV-skaperne i Norden dramaserier basert på virkeligheten vi lever i. Det har falt veldig i smak både hos dansken, svensken og nordmannen.

For de siste ukene har nye, virkelighetsnære serier fått store seerskarer til å samle seg foran fjernsynet. Her hjemme har vi latt oss engasjere og berøre av «22. juli». I Sverige har de flokket til «Kalifat», Sveriges Televisions serie om unge muslimske jenter som lar seg forlede til å bli IS-soldater.

Den første søndagen i februar samlet premieren på allmennkringkasteren DR1s nye søndagsdrama «Når støvet har lagt sig» nær en million seere. Etter ti år med krim og spenning, utallige Nordic noir og Scandi noir-serienes populære form og farge har skandinaviske seere lite imot at TV-kveldens virkelighetsflukt byr på noe mer virkelighetsbasert. Seertallene forteller at publikum har sans, og kanskje et behov for å oppleve, historier som rommer vår tid og virkelighet, noe som angår oss, selv om dette byr på ubehagelige realiteter.

Les også: De beste seriene på HBO Nordic

Fellesnevneren for de nye nordiske dramaseriene er at de er mer realistiske, samtidige historier som tar opp samfunnsmessig aktuelle og vanskelige problemstillinger. Historiene handler om dramatiske og tragiske hendelser med store personlige og samfunnsmessige konsekvenser, som er skildret nært, menneskelig og empatisk – uten at det blir finsk fjernsynsteater slik vi husker det fra gamle NRK-dager. Dette er samfunnsdrama, som foregår i våre omgivelser og med kjente omstendigheter, her og nå.

Les også: De beste seriene på Netflix

Svenske «Kalifat» skildrer hvordan vanlige ungdommer i åpne, vestlige samfunn over hele Europa velger å reise til krigsrammede Syria og delta i IS-terroristenes ugjerninger, og handlingen kunne like gjerne foregått i en norsk by. Dette er ikke en spenningsbasert thriller. Den svenske anmelderen Kjell Häglund i TVdags.se skriver at historien i «Kalifat» foregår på et menneskelig og personlig plan, at handlingen gjør vondt i magen, men at man må se serien uansett. «Kalifat» har toppet SVTs nettspiller siden premieren i januar. Pågangen forteller at svenskene er interessert i å få vite mer om hvorfor og hvordan tenåringene deres blir terrorister, og at de gjerne ser noe mer realistisk enn Saga Norén-aktige TV-detektiver jakte forbrytere i dystert skandinavisk storbymiljø. At vi er mettet på Nordic noir etter ti år har ligget i kortene en stund. Selv danskene som etablerte sjangeren med den internasjonale suksessen «Forbrytelsen» har tilsynelatende fått nok. 

Les også: De beste seriene på Viaplay

– Det siste verden trenger nå er en ny krimserie på ti ganger 55 minutter, erklærte den nye dramasjefen i Danmarks Radio, Christian Ranck til NRK da han hadde tiltrådt i jobben for to år siden. Det var nye toner fra selveste Nordic noir-katedralen i København. Ranck ønsket seg nye DR-serier som nødvendigvis ikke hadde den bredeste publikumsappell, som godt kunne være mer smalere, såframt de var fortellinger som møtte publikum i «øyehøyde». Danskene har laget drama som har vært for opptatt av å tekkes flest mulig, les: også et globalt publikum. Dermed har for mange serier blitt tamme forestillinger, mente Ranck.
Forrige søndag hadde altså DRs nye storserie premiere. «Når støvet har lagt sig» skildrer konsekvensene av et terrorangrep i København og hva det gjør med en rekke forskjellige mennesker i byen. Dette er et ti episoders stort anlagt drama lagt til den faste sendetida danskene er vant til å se de største dramaseriene på DR – i beste sendetid søndag kveld. Første episode hadde 924.000 seere, ifølge DRs presseavdeling er dette seertall noe over det kanalens siste serier har hatt. Ifølge avisen Information skiller den seg fullstendig fra DR-seriene danskene har vært vant til. Den skildrer konsekvenser terror har for enkeltskjebner, for fellesskap og samfunn. Selv om serien er fiksjon, er parallellen til terrordøgnet i København i februar for fem år siden åpenbar for mange. Serien kommer på NRK1 før påske.

Les også: De beste seriene på NRK

At disse samfunnsdramaene har premiere samme måned har flere årsaker. Det tar tid å lage store serier, samtidig kan de være tegn i tida. Noen har hatt behov for å fortelle disse historiene. Mange har behov for å oppleve dem.

Sara Johnsen og Pål Sletaune brukte fem år på å lage «22. juli», som for kort tid siden ble tildelt Nordisk Film og TV Fonds manuspris, i konkurranse med «Kalifat» og «Når støvet har lagt sig».
Nå blir de tolket som uttrykk for en ny dramasjanger. Seriene er del av det TV-anmelder Henrik Petersson i TVdags.se omtaler som nordisk nyrealisme. En bølge han håper at «22. juli» skal legge lista for. 
Svenskene og danskene har latt seg gripe av «22. juli», de også, selv om de har armlengdes avstand til det nasjonale traumet terrorangrepet påførte et helt samfunn. «22. juli» er den mest politiske og samfunnskritiske dramaserien NRK har stått for, den viktigste og sterkeste norske dramaserien som er laget, sett av en million nordmenn. At den er en åpenbar politisk kommentar til vår tid, gjør den også relevant. Den skildrer konsekvensen av politikernes økonomiske tilnærming til offentlige virksomhet, omsorg, helse og politi bryter ned velferdssamfunnet, bærebjelke for bærebjelke. Hvordan vi møter og bekjemper ekstremisme og fundamentalisme, og truslene disse beveglsene representerer, går også igjen som en tråd i vinterens serier.

Les også: Det beste du ser på TV 2 Sumo

At norske dramaskapere har ting på hjertet, så vi i fjor høst i «Exit», som skildrer norske finansmenns ekstreme livsstil. Øystein Karlsens serie har vakt oppsikt blant svenskene også, og skapt debatt om deres finansduksers luksusliv. Vinterens store TV 2-serie «Heksejakt» er en spenningsserie, men basert på virkelige varslerhistorier, og skildrer en kompiskultur på toppen i norsk samfunnsliv - som kanskje korrupsjonsjeger Eva Joly ville nikket gjenkjennende til.
I Sverige har «Tsunami» akkurat hatt premiere denne uka, en svensk miniserie om pårørende etter tsunamien i 2004, naturkatastrofen som berørte mange i Norge, som i Sverige. «Tsunami» skal komme på NRK1 etter hvert, men det vi ikke har fått er en norsk historie om naturkatastrofens konsekvens her til lands.

Dette er serier som står i sterk kontrast til strømmegigantenes nye norske prosjekter, som er mer opptatt avpublikumsvennlig horror og norrøn mytologi enn samtidige historier relevante for et lite nordisk publikum.


Publikums interesse for TV-drama som rommer virkeligheten, blir garantert lagt merke til av en TV-bransje som i for mange år har vært mer opptatt av å lage serier som kan appellere til et størst mulig publikum, på hjemmebane, men også internasjonalt. Jakten på gode salgstall på TV-messer og filmfestivaler har medført overproduksjon av Nordic noir, krim- og spenning-sjangeren det stadig lages variasjoner over på veldig mange språk. 
Det kommersielle fokuset innen norsk drama både i og utenfor kontorene til NRK Drama på Marienlyst – hvor potten til produksjon av TV og film, har gått på bekostning av smalere, viktigere norske fortellinger som TV-drama er det beste mediet til å formidle. Norsk TV-bransje opplever bonanza-tider. Det betyr ikke at alt som lages må være ren underholdning.

Det koster penger å lage TV-drama. Skal samfunnsdrama ha livets rett må prosjektene prioriteres av dem som sitter på pengene. NRK, filminstituttet, kulturminister Abid Raja, selv kommersielle selskap som Viaplay, må legge bunkene med Nordic noir-prosjekter til side nå, og sørge for at de viktige historiene havner på skjermen.