Nede med brukket rygg

Mangelfull EØS-kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon, både internt og eksternt, er hovedårsakene til Nav-skandalen. Revisjonsdirektør Terje Klepp la ikke fingrene imellom da han la fram Navs gransking av seg selv. Interne granskninger møtes ofte med mistro fordi organisasjonen vil stritte imot å utlevere seg. Det er en åpenbar fare for at en intern gransking ender opp som forsvar for det som har skjedd og ikke en ramsalt kritikk av åpenbare feil, mangler og skandaler.

Navs gransking er slik sett enestående i norsk forvaltningshistorie. Den dømmer hele systemet nord og ned. Spesielt hardt går det ut over ytelsesavdelingen som har vært en propp i systemet. Her har kapasiteten vært for dårlig. Saker er ikke blitt behandlet på riktig nivå. I forrige uke tok ytelsesdirektør Kjersti Monland offentlig selvkritikk og trakk seg fra stillingen. Det var voksent gjort.

Da internrapporten med totalslakten av Nav ble lagt fram torsdag, tok Navs toppsjef Sigrun Vågeng offentlig selvkritikk og ble sittende i stillingen. Hun skjøv arbeidsminister Anniken Hauglie (H) foran seg. Vågeng sier hun vil sitte så lenge hun har statsrådens tillit. Ved å klamre seg til jobben tar hun ikke konsekvensen av skandalen. Ved å gjemme seg bak Hauglie tvinger hun statsråden til å sparke henne. Folk vil ikke forstå at toppsjefen som har kjørt Nav i grøfta, får beholde jobben, mens folk på trygd er kastet i fengsel på et feilaktig grunnlag. Det hadde vært voksent å gå nå i stedet for å bli sittende og vente på en oppsigelse.

Rapporten viser at det også jobber oppgående folk i systemet. Saksbehandlere stilte flere ganger spørsmål om de tolket EØS-trygdeforordningen riktig. De fikk aldri svar. Det fantes heller ikke jurister i huset som forsto seg på EU-rett eller som hadde oppdaget at EØS-avtalen trumfer norsk lov. Det tragiske går over i det komiske når vi leser at Utenriksdepartementet oversatte den nye trygdeforordningen feil. «Midlertidig opphold» ble til «midlertidig bosted». Man kunne forvente at UD hadde folk som skrev og snakket flere språk. Kanskje er det også språkproblemer som førte til at overvåkingsorganet ESA ble feilinformert om norsk praksis i møte med Nav og departementet. Rotet i systemet er så omfattende at det er nesten ikke til å tro.

«Etaten» var navnet på en serie som gikk på NRK for noen år siden med Atle Antonsen i hovedrollen. Det var en komedie som hentet stoff fra Plan- og bygningsetaten. Det vi så av forvirring og meningsløsheter var ikke til å tro. En TV-serie bygd på Nav-rapporten vil bli like spinnvill. Forskjellen er at en slik komiserie vil være helt sann.

Da Lundkommisjonen i 1996 kom med sin slakt av Overvåkingspolitiet (POT) for ulovlig overvåking av partier, organisasjoner og personer på venstresiden, brakk POT ryggen. Organisasjonen måtte bygges opp på nytt med nye folk og nytt navn. Etter interngranskingen ligger Nav nede med brukket rygg. Den må bygges opp igjen med nye folk.

Nav-rapporten er mat for Stortingets konstitusjons- og kontrollkomité. Den styrker ikke statsrådens sak. Anniken Hauglie har det politiske ansvaret for Nav. Rapporten viser at hun ikke har hatt peiling på hva som har foregått i etaten. Antakelig har hun ikke hatt noe ønske om det heller, før det var for sent. Alt gikk tilsynelatende på skinner. «Trygdemisbrukere» ble dømt og satt i fengsel. Staten og Nav sparte penger. Ifølge et brev Anniken Hauglie har sendt til Stortingets kontrollkomité har Nav år etter år satt krav til seg selv om å øke summen for hvor mye trygdesvindel som skulle anmeldes. På fire år økte kravet fra 174 til 270 millioner kroner. Jeg antar at dette var departementets og Navs oppfølging av Finansdepartementets krav om å kutte utgifter etter ostehøvelprinsippet. Hva var bedre enn å ta penger fra folk på trygd?

Problemene med kutt-politikken er at den i mange tilfeller var ulovlig. 111 personer er blitt anmeldt i perioden 2012–2018. Det er ikke «naverne», men folk i Nav som skulle ha vært anmeldt. For ulovlig frihetsberøvelse og ran av penger fra uskyldige.