Når store drømmer brister

For et barn kan en fotball- eller håndballsesong bety alt. Nesten alt.

KOMMENTAR

Vi har ikke sett den endelige kostnaden ennå. Den blir uansett stor. Det litt mindre målbare skjer i barne- og ungdomsidretten nå. Hvor mange drømmer brister?

Det nye året starter med at tusener av barn og unge får beskjed om at de ikke får lov å trene innendørs. Samværet og det gode samspillet må vente. Igjen.

«Bare vent til neste sesong». Som tidligere fotballeder for ivrige barnekull har jeg sett gløden i øynene når kampoppsettet har kommet, når en ny sesong er i ferd med å forme seg. Denne våren og sommeren der gjennombruddet skal komme, der den ene scoringen man kanskje vil huske resten av livet, skal oppleves.

Mange har kjent på det. Mange har opplevd gleden. Mange har et øyeblikk de aldri glemmer. Det trenger ikke ha vært en stor begivenhet, det kan ha vært i en ubetydelig treningskamp eller til og med på tilfeldig trening. Øyeblikket der det en har trent på satt. Der man merker anerkjennelsen fra omgivelsene selv om det ikke sies direkte.

Les også: Statsministeren: - Idretten et av de vanskeligste områdene å jobbe med

Helseminister Bent Høie sa noen kloke ord til de yngste i fjor: «Neste sommer finnes ikke når du er ung. Når du er ung, bryr du deg bare om det som skal skje i dag og i morgen.»

Og slik skal det være. Vi skal leve i nuet.

Frafallet i idretten har alltid sin naturlige logikk i at man blir eldre og får andre interesser. Frafallet nå skyldes helt andre faktorer. Barn og unge har delvis ikke lov til å drive idrett. I fjor forsvant en hel sesong. Skal det samme skje i år?

Vi kan neppe kritisere myndighetene for håndteringen av koronakrisen. I det store bildet klarer Norge seg bra. Men mange spør seg om hvorfor barna skal betale så mye av prisen, disse barna som det hevdes er minst utsatt for smitterisiko.

Det blir mange evalueringer og analyser av hvordan koronakrisen ble håndtert når vi en vakker dag er ute av den. Det nye året har egentlig startet på verst mulig vis. Smittetallene øker. Bekymringen over det overskygger optimismen rundt det vaksineprogrammet som nå rulles ut.

Tallene over frafallet i 2020 har vi ikke ennå, men fotballkretsene ser at lag legges ned. Hele årskull blir borte. 1600 færre lag var påmeldt i barnefotballen i fjor enn året før. Hva går de til? Alle skal ikke drive idrett. Noen har til og med har hatt godt av å ha et mindre jag i hverdagen. Men veldig mange er helt avhengig av en struktur rundt seg som er basert på rutiner og høyt aktivitetsnivå.

Breddeidrettssjef Anja Veum i Norges idrettsforbund er urolig for at enda flere skal slutte med idrett som følge av koronakrisen. – Vi er bekymret for at barna som bor i hjem med vedvarende lav inntekt har større risiko for å falle ifra, sa Veum til Dagsavisen i fjor høst.

12-åringen drømmer ikke om sesongen 2022. 12-åringen kan ikke vente på at den nye sesongen skal komme i gang. Fram til det venter utallige treninger der man terper på detaljer og utvikler egenskaper som en vakker dag ender i det ordet bare voksne definerer, men som barn utøver: Mestring.