Når natur blir politikk

Når millioner av ungdommer fyller gatene, kommer klimakrisen nærmere.

Denne ukas internasjonale klimamøte i New York markerte flere viktige tidsskiller. En ny generasjon tok ordet. Det ble enda tydeligere for alle at fossil energi er på vei ut. Til gjengjeld er naturen på vei inn.

Klimamøtet i FN september 2019 vil for alltid bli husket som møtet der Greta Thunberg utfordret verdens toppledere på vegne av en hel ungdomsgenerasjon. Fremtiden er ikke lenger representert ved årstall på en graf i en rapport med scenarier. Når millioner av ungdommer fyller gatene, kommer klimakrisen nærmere. Verdens ledere er vel aldri blitt utfordret så direkte som da Thunberg satte øynene i dem og spurte hvordan de våget.

Det er lett å være enig med klimaminister Ola Elvestuen, som slo fast at hun kommer til å ha større innflytelse på fremtiden enn de mektigste menneskene i verden i dag, inkludert Donald Trump.

Dessverre sto ikke de politiske gjennombruddene i stil med utfordringen, ikke denne gangen heller. Men FNs generalsekretær António Guterres satte en standard foran neste års klimatoppmøte i Glasgow. Statsledere uten en plan å legge fram fikk ikke taletid. Og selv om bare et fåtall land la fram nye og sterkere utslippsmål, var både politikere og næringsliv tydelige på hvilken utvikling vi må sikte mot: Klimautslippene skal gå til null. Fossil energi er på vei ut. Fornybar overtar.

India lovte for eksempel å femdoble kapasiteten i fornybar energi innen 2030, mens Hellas lovte å fase ut sine kraftverk drevet av brunkull innen 2028. Næringsliv og investorer fulgte opp. Den britiske sentralbanksjefen Mark Carney la fram nye krav til klimarapportering, og nye planer for å stressteste britisk økonomi – slik at den skal tåle overgangen til en verden der klimautslippene er netto null. Store institusjonelle investorer – som Storebrand – lanserte en ny allianse for karbonnøytrale investeringer innen 2050.

Den tredje lærdommen fra New York handler om natur. Aldri har vel så mange statsledere sagt så mye pent om naturen på så kort tid. Vår egen statsminister Erna Solberg la fram en ny avtale for å ta vare på regnskogen i Gabon og en ny rapport fra det internasjonale havpanelet hun selv tok initiativ til.

Når natur blir tema på et klimamøte er det ikke minst fordi det naturlige opptaket og lagringen av karbon er helt avgjørende for å klare klimamålene. Hav, skoger og myr driver med karbonfangst og -lagring. Denne naturlige karbonbindingen kan utgjøre så mye som en tredel av de utslippskuttene verden trenger for å klare klimamålene innen 2030. Men da må vi bevare skoger, våtmarker, mangrove og andre naturtyper som henter karbon fra lufta og binder det i varige, naturlige lagre.

Oppmerksomheten om naturlige klimaløsninger er bare ett av flere tegn på at krisen for naturmangfold og økosystemer er på full fart inn på den internasjonale dagsorden.

Vi har nemlig mer enn klimaendringer å bekymre oss for. World Economic Forum rangerer nå ødeleggelse av naturlige økosystemer, vannmangel og luftforurensning som mye større trusler enn risikoen knyttet til aksjebobler, korrupsjon eller terrorangrep. FNs naturpanel har beregnet at tap av naturmangfold og økosystemtjenester koster verden mer enn ti prosent av den globale BNP hvert år.

Neste høst kommer det internasjonale, politiske svaret på disse utfordringene. Da inviterer Kina til naturtoppmøte i byen Kunming.

I New York benyttet flere statsledere anledningen til å sette ambisjonsnivået foran den nye naturavtalen. Blant dem var statsminister Erna Solberg.

«Vi trenger en sterk naturavtale. Norge lover å gjøre det vi kan for at naturmangfoldmøtet i Kina neste år blir en suksess», sa Erna. Hun ga også sin støtte til et internasjonalt initiativ for å erklære en global krise for natur og mennesker i 2020, et initiativ hun også ba andre statsledere slutte seg til.

I dag inviterer vi i WWF Verdens naturfond til miniforedrag ved journalist og forfatter av «Den ubeboelige planeten», David Wallace-Wells. Der stiller vi spørsmålet: hva skal til for å føre en utenrikspolitikk for en beboelig planet?

Skadene vi påfører naturen er en realpolitisk risiko som påvirker vår sikkerhet og interesser. Likevel har betydningen av miljø vært marginal i den globale politikken. I hvert fall frem til nå.

Det neste året vil vise hvordan norske regjeringsrepresentanter følger opp. Ambisjonen om en sterk naturavtale passer godt inn i regjeringens strategi for å vinne en plass i FNs sikkerhetsråd fra 2021. Natur- og klimakrisen er en utfordring som trenger gode svar ikke bare når det skal forhandles miljøavtaler, men også i sikkerhetspolitikken, i handelspolitikken og i bistanden – for å nevne tre av de tyngste eksemplene.

På flere av disse områdene har Norge mye å bygge videre på. Det er lov å håpe at 2020 kan gi noen gode nyheter for natur og klima.

Det er ingen tvil om at det trengs.