Når er et kupp et kupp?

Var det som skjedde i Bolivia et kupp, eller bare det naturlige resultatet av uker med protester? Og har det egentlig noe å si for veien videre?

Søndag 10. november kunngjorde president Evo Morales at han trakk seg, etter det han selv omtalte som et kupp. Debatten startet med en gang – var det faktisk et kupp, slik Morales og flere støttespillere sa, eller var det et folkelig oppgjør med en president som hadde utvist stadig flere autoritære trekk?

Venstreorienterte ledere og politikere i Latin-Amerika og andre land var raskt ute med å gi sin støtte til Morales – når en valgt leder blir tvunget ut av militæret, da er det et kupp.

Les også: Bolivias president Evo Morales går av

På den andre siden av det politiske spekteret (og også i midten) var det flere som ønsket nyheten velkommen.

Det er særlig to hovedgrunner til at flere mener Morales’ fall skyldes et folkelig opprør, etter flere uker med protester etter presidentvalget 20. oktober.

Den ene er at Morales strengt tatt aldri skulle stilt til valg. I en folkeavstemning i 2016 sa et knapt flertall nei til å fjerne begrensningen på hvor mange perioder en president kan sitte.

Grunnlovsdomstolen fjernet imidlertid begrensningen tidligere i år, noe som banet vei for Morales til å stille til en fjerde presidentperiode.

Den andre grunnen er anklager om valgfusk. Mistanken dukket tidlig opp, ettersom liveoppdateringer fra stemmetellingen stoppet opp i et døgn.

Les også: Her holdes valg etter valg

Da lå Morales an til å ikke vinne med mer enn 10 prosentpoeng på nærmeste utfordrer, Carlos Mesa. Dermed var det duket for en andre valgomgang mellom de to kandidatene. Da overføringen av stemmetellingen startet opp igjen, hadde Morales den nødvendige ledelsen.

Protester fulgte. Samme dag som Morales trakk seg, publiserte Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) sin foreløpige rapport fra valget.

De skrev at det var preget av urettmessighet, og at de ikke kunne verifisere valgresultatet. Morales gikk med på kravet om nyvalg.

Så trakk han seg. Kort tid før kunngjøringen hadde hærsjefen gått ut på en pressekonferanse og oppfordret, eller bedt, presidenten om å trekke seg «for å sikre stabilitet i Bolivia».

Også flere fagforeninger hadde da bedt Morales vurdere sin posisjon. Det er imidlertid særlig hærens rolle som er sentral i diskusjonen om det som skjedde var et kupp, eller ikke.

Kupp i den mer «vante» forstanden betyr for mange at militæret aktivt går inn og fjerner en leder, slik tilfellet var for flere venstreorienterte presidenter i Latin-Amerika under den kalde krigen.

Les også: Ytre høyre kan bli en joker i det spanske valget

Etterspillet var som regel blodig. Så hvilke muligheter hadde egentlig Morales etter hærens oppfordring? Truet hæren med maktbruk hvis han tviholdt på makta, eller signaliserte de bare at de ikke ville slå ned på demonstrasjonene? Det er umulig å vite sikkert.

I ordets reine forstand defineres kupp blant annet som en rask maktovertakelse eller statsomveltning. Flere holder fast på at det som skjedde i Bolivia faller inn i en gråsone.

Uvilje til å kalle en spade en spade (eller et kupp for et kupp) kan gi mer legitimitet til den midlertidige regjeringen.

Opposisjonspolitiker Jeanine Añez har utropt seg selv til midlertidig president og lovet et snarlig nyvalg. I mellomtida har hun samlet sammen en konservativ høyreregjering som i løpet av få dager har tatt flere steg som signaliserer en ny retning for Bolivia.

Añez selv har undertegnet et dekret som gir militæret straffrihet for maktbruk i forbindelse med å opprettholde ro og orden. Dagen etter ble flere drept da politiet slo ned på en demonstrasjon i Cochabamba.

Siden presidentvalget er tallet på drepte oppe i 27, opplyste Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen tirsdag. Samme dag ble tre demonstranter drept og over tretti såret da soldater brukte makt for å bryte en blokade.

Tilhengere av Morales hadde blokkert tilgangen til et drivstoffanlegg i byen El Alto, der den tidligere presidenten tradisjonelt har hatt stor støtte.

Politiets økende maktbruk er en ekstremt farlig utvikling, har FNs menneskerettskommissær Michelle Bachelet advart. Morales var Bolivias første urfolkspresident, og det er meldt om flere angrep mot urfolk etter at han trakk seg. Brenning av «whipalaen», urfolksflagget, har også funnet sted. Vold fra begge sider betyr at det er langt fra sikkert at det neste presidentvalget vil samle polariserte bolivianere.

Ordet kupp har en negativ klang, mens folkeopprør høres mer ut som om befolkninga går sammen for å kaste korrupte maktpersoner.

For politikere som vil selge inn et bestemt verdensbilde har det stor betydning hva som blir den gjengse oppfatningen av en omveltning. Bolivia-konflikten er ikke svart-hvit. Verken full støtte til Morales eller til opposisjonen vil være konstruktivt for veien videre, uansett hva man kaller det som skjedde.