Når alle skal med

Marcela Montserrat Fonseca Bustos kom til Norge som flyktning fra Chile da hun var et lite barn. Det tok tid før hun fant ut av hvordan hun kunne begynne med sport i dette landet.

Som 14-åring begynte hun med basketball og siden har hun vært en del av norsk idrett.

Hun endte til og med opp i styret i Norges idrettsforbund inntil hun takket for seg på tinget i mai. Nå er hun lektor ved OsloMet.

Men hun var selv et bevis på hvilke muligheter som ligger der da nettopp hun ledet torsdagens konferanse på Ullevaal stadion: «Hvordan inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn eller barn og unge med vedvarende lav inntekt inn i idretten?»

Som visepresident i NIF, Vibecke Sørensen oppsummerte: Det handler om økonomi, språk og kultur. Og i begrepet «kultur» handler det blant annet om hvordan barn blir invitert inn. Mange blir rett og slett ikke spurt.

«Da mitt lag dro på cuper, skulle vil alltid bo på skole. Hvis foreldre tilbød hotell sa vi lykke til, men vårt lag bor på skole», sa Bustos da hun introduserte en av innlederne. Det handler også om kultur. Kultur i fellesskap.

De konkrete forslagene som kom var velkjente, men de må innføres i praksis: Forby det dyreste utstyret til barn, senk kravene til utstyr.

Det ble vist til en FAFO-undersøkelse der jenter av innvandrere får nei fra familien først hvis deltakelse blir for dyrt. Gutta går foran. Derfor er det mye høyere andel passive jenter enn gutter.

Den gamle Osloklubben Sterling ble holdt fram som en klubb som gjorde en forskjell. Slipp ungene inn uansett!