Nå er det bare å kutte TV-kabelen

I en hel måned har TV 2 og Get kranglet om penger. Så lenge har aldri en konflikt som dette vart før. Det kan få flere TV-seere til å skru av dekoderen for godt.

Hvor lenge siden er det du så noe på lineær-TV, er det retoriske spørsmålet som gjelder når man vil antyde at lineær-TV er skikkelig gammeldags. Skal du være kul da, gjelder det å bli svar skyldig.

Det er strømming som gjelder nå. Og vi nordmenn er blitt utrolig glade i å strømme TV.

Vi bruker over tre timer på strømmerne daglig. Kjøper flest abonnement i Norden. Det betyr ikke at vi har satt dekoderen på loftet.

Det er ikke sånn at antall nordmenn med TV med dekoder synker dramatisk, selv om noen har gjort valget. De aller fleste har den under TV-en fortsatt, men den står lenger på stand by enn før. Lørdagskveldene samler fortsatt veldig mange foran NRK1 og TV 2.

En av sommerens høydepunkt: TV-anmeldelse: Perry Mason leverer

De fleste ser fortsatt TV på «gamlemåten», på kabel, parabol og det digitale bakkenettet som ble åpnet i 2007, på det som ble hetende lineær-TV da TV på bredbåndet ble en mulighet. Denne måneden har TV 2 Sumo vært alternativ for Get-abonnenter som vil Nyhetskanalen eller «Allsang på Grensen».

TV 2s kanaler har vært i svart i Gets kabelnett i fire uker. Og Get kan skru av TV 2s hovedkanal vel vitende om at de ikke har formidlingsplikt for allmennkringkasteren lenger.

Sommerens konflikt handler om hvor mye Get skal betale for å sende TV 2s kanaler til sine kunder. Hvor mye penger det krangles om vet vi ikke. Det som er kjent fra konflikter som dette er fra da TV 2 og Canal Digital holdt på i 2012, da Canal Digital på ingen måte var fornøyd med å måtte betale fem kroner per måned per abonnement for å sende TV 2s kanaler.

Det blir noen millioner kroner av sånt.

At konflikten mellom TV 2 og Telia pågår forteller også at det her er snakk om mye penger, altfor mye, i følge Get. Dermed har 480.000 Get-kunder – over en million seere – ikke hatt tilgang på TV 2s kanaler på Get-dekoderen i en måned. Hvem som har gjort og sagt hva, krangler partene stadig om. At en konflikt som dette pågår i en måned er ny bransjerekord.

Og det at et kommersielt selskap kan unngå å gi en halv million kunder det de betaler for i en måned, uten å måtte frykte reaksjoner fra noen myndighet i det hele tatt, sier noe om denne bransjens unike posisjon.

Nå driver Telia og TV 2 en passivaggressiv holdningskamp i mediene som for Gets kunder må være temmelig irrelevant, og en løsning er ikke sikte. Dette er på langt nær den første konflikten mellom et TV-selskap og en TV-distributør. De har dukket opp med jevne mellomrom de siste årene. Som plaster på såret tilbyr Get en midlertidig tilgang til andre TV-tilbud.

Get-kunder som ikke er fornøyd med erstatningen, men vil ha prisreduksjon på Get-abonnementet, har bare ett sted å henvende seg i siste instans; forbrukermyndighetenes Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Hvis mange nok av de 480.000 Get-kundene benytter seg av denne klageordningen kan det kanskje få fart i kontraktforhandlingene igjen. Det er vanskeligere for Get å forholde seg til en offentlig klageinstans, enn det er å sette kundene på vent.

Så hvorfor griper ikke myndighetene inn når en TV-kanal mange betaler for forsvinner i veldig lang tid? Svaret er at det myndighetenes instans ikke finnes lenger. 

Det var Kabeltvistnemnda som tok seg av tvister som dette. Den ble nedlagt av Solbergregjeringen i 2015.

Dette kan ha skjedd i samband med omlegging av regelverket for formidling av visse TV-kanaler, samt en endring av åndsverksloven, gjennomført det året Thorhild Widvey og Linda Hofstad Helleland fra Høyre var kulturministre Hvis denne nemnda er nedlagt med en politisk overbevisning om at denne delen av TV-markedet regulerer seg selv, er det i så fall stikk i strid med de faktiske forhold, i tillegg til mange erfaringer som er gjort. Distribusjon av TV går bra, helt til partene skal forhandle om penger. Da mister seere TV-kanalene de betaler for.

Før Kabeltvistnemnda ble lagt ned, var det gjerne TV 2 versus forskjellige distributører den hadde til behandling. Skar alt seg, kunne den ene parten be nemnda kalle inn den andre, og få ting i gang igjen. Disse konfliktene forteller at Kabeltvistnemnda etterlot seg et tomrom i norsk medieforvaltning. Det er bare tre måneder siden TVNorge og Get kranglet om distribusjonspris. Da var TVNorges kanaler tilbake på Get etter fem dager. I 2016 var TVNorge borte fra Canal Digitals tilbud i nesten to uker før partene ble enige i akkurat samme type konflikt.  

Det er lite som tyder på at kabeltvistenes nemnd var utgått på dato. Om så var oppfatningen, burde uansett regjeringen ha etablert en moderne variant.

Også denne sommeren er det opp til to steile parter å bli enige på egen hånd. Kundene av Get er overlatt mektige utenlandskeide selskapers kamp om byttet. Abonnentene har valget om å vente og se, velge en annen TV-distributør ved neste korsvei. Eller gjøre som over 30 millioner amerikanere gjorde i fjor: kutte kabelen. I TV-nasjonen USA er «cut the cord» et stort fenomen. Amerikanerne sier opp kabel- og satelitt-abonnementene sine og går over til internett. I 2024 ser flere amerikanere TV på nett enn via kabel og satellitt, mener ekspertene.

Her hjemme er kabelkutterne færre, men de kommer til å bli flere. Trenden bør ikke overraske noen. Å se TV på nett er ikke gratis det heller, men på strømme-TV betaler man gjerne bare for det man faktisk vil se. Og flere vi lfå øynene opp for nett-TV hver gang yndlingsprogrammet forsvinner på lineær-TV på grunn av pengekrangelen mellom TV-selskap og kabelselskap. Det kan være mange som denne uka har oppdaget det unge TV-seere har visst lenge, at TV 2s kanaler sender direkte på TV 2 Sumo også.

Bransjens krangling oppfordrer egentlig TV-seere i alle aldersgrupper til å kutte TV-kabelen, legge dekoderen på loftet.

Vår store strømmeoversikt: Det beste du ser på TV 2 Sumo 

I utlandet har denne utviklingen fått de store til å agere. I forrige uke varslet Disney at de stenger kanalene på lineær-TV nå som Disney+ er på plass. Det er ikke noe poeng å være nisje-TV i land som Norge når man er blitt en global strømmegigant. Den nye strømmetjenesten HBO Max skal komme i en billigutgave, med TV-reklameinnlag vi kjenner fra lineær-TV. Annonsørene trekker som kjent dit publikum befinner seg.

For en tid tilbake slo de gamle erkefiendene Viasat og Canal Digital sammen parabol-selskapene sine. Det markedet er ikke stort nok for to.

De fleste av oss har fortsatt det samme forholdet til dekoderen og kanaltvang, som vi har til banken og forsikringsselskapet. Vi ignorerer forbrukermyndighetenes stadige anbefalinger om å bytte bank og selskap, betaler hva det koster framfor å sette oss inn i priser og mulighetene til å få ned kostnader og renter.

Å endre TV-vanene sitter langt inne det også, selv om det er lenge siden det var noe TV-monopol i stua.

reidar.spigseth@dagsavisen.no