Mot normalt!

Leif Juster ville vite hvor kaldt det var om morran da han sto opp og ikke hva det normalt kunne ha vært. Kanskje har vi litt å lære av «Mot normalt» i disse koronatider?

Ingenting har vært som før i det samfunnet vi har levd i siden mars. De siste månedene har plutselig det normale vært at bedrifter taper penger og at lønnsmottakere mister sikkerhet.

Konfirmasjoner og bryllup må avlyses eller blir helt annerledes enn man hadde sett for seg. Kulturen og toppidretten trues av konkurser, barn savner aktiviteter og folk mister møteplasser.

Lista over alt som er «mot normalt» etter koronaviruset er egentlig uendelig.

Les også: «Du er ikke smittet av «noen». Du er smittet av korona»

Underveis har interessegrupper og privatpersoner kjempet for å få avviklet sine aktiviteter så nært det normale som mulig. Noen har behov for å feste som vanlig. Andre vil trene, gå på fotballkamper eller konsert, shoppe i Sverige eller sole seg i Spania.

Vi strekker oss etter alt vi savner.

Slik tøyes strikken i begge ender, og interessemotsetningene er mange. Alkohol på byen til langt på natt eller nachspiel og hjemmefester? Reiselivsbransjen vil ha turister til Norge mens dagligvarehandelen tjener på stengte grenser.

Først tenkte vi kanskje at det kunne bli normalt over påske. Så innså vi at det kunne ta noen måneder. Til slutt holdt vi pusten fram mot sommerferien.

Les også: FHI: Slipp ungdommen inn på bussen først!

Når vi nå skal gå løs på en høst som blir akkurat som våren, tror jeg mange kjenner på skuffelse.

Vi må innse at sensommerens smitteøkning, og konsekvensene av den, for mange vil oppleves tyngre enn den første, spontane dugnadsrunden.

I Mediehuset Dagsavisen bestemte vi oss denne uka for at vi skal slutte å se på midlertidige løsninger som noe vi jobber med fra uke til uke inntil ny beskjed gis – og heller slå oss til ro med at vi kan legge litt lengre og nesten permanente planer som involverer hjemmekontor og digital møtestruktur.

I stedet for å planlegge høstseminar (utsatt fra forsommeren) og julebord i fall alt blir normalt, legger vi opp til en serie med faste, hyggelige restaurantlunsjer i mindre grupper, som en rutine for å kunne se hverandre.

Selv har jeg slått meg til ro med at normalen i 2020 er at ledermøtene i Mediehuset Dagsavisen ledes fra en to kvadratmeter stor bod, der jeg står og snakker inn i en bærbar PC som er plassert inn i ei hylle som tidligere inneholdt håndklær og sengetøy.

Les også: Hvor mange kan jeg invitere til fest? Dette er rådene og reglene som gjelder nå

Og at denne spalten skrives med laptopen på fanget.

Akkurat som komikeren Leif Juster, som ble udødelig av å raljere mot alt som ble sagt å være «mot normalt», har jeg behov for å vite hvordan akkurat dagen i dag blir – og ikke deppe over hvordan den kunne ha vært. God fredag!