Mer todelt helsevesen

Stadig flere nordmenn har privat helseforsikring.

I 2003 var det under 15.000 som hadde forsikret seg på denne måten. Nå dreier det seg om over 600.000 nordmenn, og blant disse er det 550.000 som er forsikret gjennom jobben.

Private helseforsikringer skjøt for alvor fart etter 2010, altså under den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg. Men pilene har fortsatt å peke oppover også under Erna Solbergs regime.

Helseminister Bent Høie (H) har hevdet at det er unødvendig å tegne private helseforsikringer, men det skjer altså fortsatt i økende grad.

Mange bedrifter ser seg tydeligvis tjent med å betale slike forsikringer, for bedriftsledere er jo ikke kjent for å kaste penger ut av vinduet. En av årsakene er at forsikringer sørger for å få ansatte fortere tilbake i jobb igjen.

Vi kan derfor ikke se bort fra det faktum at helseforsikringer fører til at mange nordmenn i realiteten sniker i de offentlige helsekøene.

I tillegg kan de rike betale seg fram i de private køene.

Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol advarer mot en amerikanisering av helsevesenet. Men vi skal ikke lenger enn til Tyskland for å finne et talende skremmebilde.

Den tyske staten aksepterer nemlig at enkelte tyskere ikke betaler skatt dersom de ordner seg privat.

Arbeiderpartiets alternativ er å innføre en omsetningsavgift på fem prosent for selskaper som selger helseforsikringer. Det er tvilsomt at det vil virke, men det er verdt å forsøke dette.

Kanskje er det en idé å få et offentlig ekspertutvalg til å se på problemstillingen. Regjeringer av ulik farge har i hvert fall ikke klart å finne noen medisin.

Det hører med til historien at velgere flest er bekymret. Årets helsepolitiske barometer i regi av Kantar TNS gir et klart svar. To av tre spurte mener at todelingen i helsevesenet gir som resultat at personlig økonomi har betydning for hvor god behandling vi får.

Åtte av to nordmenn ser et todelt helsevesen som noe negativt.

På den annen side er fire av ti villige til å betale mer av helsetjenestene dersom de sikres en lettere og raskere tilgang når de har behov for hjelp.

Det offentlige helsevesenet i Norge er ikke patent og undergraves av flere private aktører som i stor grad finansieres med sugerør i helseforetakenes pengebinger.

Dermed blir det trangere budsjetter for de offentlige sykehusene, som i tillegg erfarer at høykompetent og erfaren arbeidskraft søker seg over i det private.

Det er lett å se sykdomstegnene ved den økende todelingen i helsevesenet. Det er vanskelig å finne rett behandling. Men så lenge problemet er erkjent, bør det være mulig å skrive ut en resept på forsøksmedisin.