Mens vi venter på undergangen

Nei, koronaviruset er ikke verdenskrigen våren 1940, da den britiske statsministeren Winston Churchill lot sine berømte ord falle. Men situasjonen vi står overfor vil kreve mye, av statsminister Erna Solberg og alle oss andre.

Det la ikke statsministeren skjul på under sin pressekonferanse med finansministeren tirsdag ettermiddag. Jobb nummer én, slo Solberg fast, er å begrense spredning.

Les også: Regjeringen endrer permitteringsreglene

Finansminister Jan Tore Sanner lovet oss at situasjonen vil bli verre før det kan bli bedre. Med andre ord: Det er all mulig grunn til å ta dette på alvor.

Det skremmende i situasjonen kommer enda tydeligere fram i et intervju med Richard Hatchett på britiske Channel 4 News. Hatchett er daglig leder i den Oslo-baserte CEPI-stiftelsen, en global koalisjon for forebygging av epidemier og pandemier.

I en lavmælt tone som bidrar til at ordene virker ekstra sterke, maner Hatchett fram et ubehagelig situasjonsbilde. «Dette er den mest skremmende sykdommen jeg noen gang har sett», sier viruseksperten som har jobbet med Ebola og SARS.

Men det er opp til oss hvor ille dette vil bli, sier Hatchett. Det er for tidlig å snakke om spanskesyken hundre år etter, fordi vi fortsatt kan hindre spredning og dermed unngå at dette blir så fælt som det kan bli.

Da er det snakk om tiltak som at de av oss som kan, bør jobbe hjemmefra. Unngå forsamlinger, ikke hilse ved å ta noen i hånda. På sikt: stenge skoler, eller gjøre som Italia og Kina: Sette hele, eller deler av, landet i karantene.

Leder: Det er altfor tidlig å felle noen dom over regjering og myndigheters håndtering av koronaviruset

Vi vet ikke hvor stor dødeligheten er, men vi vet at noen grupper er ekstra utsatt. De eldre, de kronisk syke.

«Jeg er frisk. Jeg er ikke så bekymret for egen risiko. Om jeg hadde symptomer, men var frisk nok til å jobbe, og gikk på jobb, tok en eldre, kronisk syk kollega i hånden, kunne jeg være ansvarlig for kollegaens dødsfall», sier Hatchett.

Som så topper med å slå fast at det ikke er feil å sammenligne situasjonen med Den andre verdenskrig. Vi må stå sammen som samfunn for å begrense smitten. Ta ansvar, både som enkeltpersoner og på ledernivå.

«Blitz Spirit?», spør intervjueren, med henvisning til hvordan det britiske folk taklet det vedvarende bomberegnet over sine byer fra høsten 1940.

«Blitz Spirit», svarer Hatchett.

Det er synd å si at det var en så alvorlig tone som preget pressekonferansen til statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner om de økonomiske konsekvensene av koronaviruset.

Det var likevel med stort alvor de to regjeringsrepresentantene la fram ulike tiltak for å hindre at viruset slår ut norsk økonomi.

Regjeringen vil endre permitteringsregelverket slik at bedriftene får reduserte kostnader.

Det vil komme friske midler til helsevesenet for å håndtere situasjonen.

Regjeringen foreslår også endringer i skattereglene for å avgrense situasjonen for bedrifter og deres eiere i en vanskelig økonomisk situasjon.

Et stykke unna Blitz Spirit. Men samtidig: det er ikke en enkel situasjon regjeringen må håndtere. Frykten for koronaviruset har allerede herjet med børsene verden over i noen uker.

Les også: SAS innstiller 2.000 flyginger i mars

Flyselskaper melder om stupende salg, reiselivsnæringen frykter for en mager sommer. Etterspørselen etter olje har gått ned. Frykten for virusets påvirkning på finansøkonomien, og i forlengelsen samfunnsmaskineriet, forklarer trolig hvorfor president Donald Trump i Washington prøver å snakke ned hvor farlig viruset er.

Så kom mandag 9. mars. Oljeprisen gikk ned med over 30 prosent, den største nedgangen siden 1991. På toppen av korona klarte ikke de største oljeproduserende landene å bli enige om en maksproduksjon av olje framover.

Saudi-Arabia svarte med å øke produksjonen og innlede en priskrig. Børsene svarte med å gå rett til bunns. På et tidspunkt var Oslo Børs ned over 12 prosent mandag, men nedgangen endte til slutt på «bare» 8 prosent.

«En perfekt storm», sier økonomen Ann Pettifor til avisen Klassekampen om det som treffer verdensøkonomien nå. Korona, oljepris – og en global gjeldsboble, som har oppstått på grunn av at store finansaktører har fått for frie tøyler i etterkant av finanskrisen i 2008.

«Faren nå er at det internasjonale finanssystemet kollapser – igjen», sier Pettifor.

I en slik situasjon er det selvsagt ikke fristende å holde alle skolebarn hjemme, sammen med foreldrene deres. Å nekte folk å samle seg i store forsamlinger. Norske fotballklubber har ikke råd til å spille for tomme tribuner over lengre tid.

Har landet vårt råd til at store deler av befolkningen sitter uproduktive over lengre tid, i en situasjon der vi i verste fall kan ha 70 milliarder mindre å rutte med enn antatt i statsbudsjettet på grunn av oljeprisfallet?

Samtidig som verdien på oljefondet blir mindre dag for dag, og milliardene går opp i røyk på børsen.

Kommentar: Er myndighetene mer bekymret for spredning av panikk enn spredning av et dødelig virus?

På den andre siden: Det er ikke helt sikkert, for å si det forsiktig, at tiltakene Erna Solberg lover oss er nok til å stanse en perfekt storm. Problemet er at det ikke finnes så mange verktøy igjen i kassa.

Visst har vi oljepenger, men renta er lav i Norge, og negativ i andre land. I Hongkong har myndighetene delt ut såkalte «helikopterpenger» til befolkningen for å holde hjulene i gang.

I USA skal sentralbanken sprøyte inn 50 milliarder dollar mer i finansmarkedene hver dag (!) for å motvirke følgene av koronaviruset.

Det kommer mer fra regjeringen framover, lovet Solberg og Sanner. Flere tiltak, mer penger. Det er kanskje fornuftig av regjeringen å holde igjen i en situasjon der ingen vet hva som kommer, og hvor lenge det vil pågå.

Det vi vet helt sikkert, er at denne krisen, enten den er den perfekte stormen eller forpostfektninger til en enda verre tsunami – eller, vær så snill, blir mildere enn vi frykter – har avdekket hvor sårbart samfunnet vårt er.

Vi vet også at vi står overfor enda større utfordringer framover. Når finansmarkedene reagerer så hysterisk på koronaviruset – vent til de oppdager klimakrisen.

Så får vi håpe at våre politikere har enda mer å slå i bordet med enn endrede permitteringsregler for å håndtere den neste krisen.