Lykkelig på løkka

GOD FREDAG: To bilder. Vi titter glade inn i kamera. Det er slike øyeblikk som man unner sine egne barn å få oppleve og deretter lagre i minnene sine til livet får bekymringer.

Det har vært vanskelig å forstå hvordan myndighetene mener at det er tryggere at voksne mennesker skal kunne drikke og feste ute på byen enn at barn får møtes til fotballkamp. Likevel har prioriteringen vært slik, lenge.

Først denne uka kom meldingen om at restriksjonene på barne- og ungdomsidretten opphører fra 1. august.

Beskjeden ble gitt tre dager etter at årets nå avlyste Skandia Cup i Trondheim skulle startet. I år blir ingen unge fotballspillere avbildet verken på Ekebergsletta i Oslo eller Ladesletta i Trondheim, slik jeg ble noen år på rad på 80-tallet. Sist helg sto et par av mine Skandia Cup-lagbilder på trykk i Dagbladet.

Gylden årgang, skrev avisa. Jeg husker at vi følte det sånn.

Bildene var med for å tegne et bilde av et liv, et liv som en gang smilte lykkelig fra lagbildene, men som endte så usigelig trist for et av Norges absolutt største fotballtalent. «Hva var det med Arild?», spurte avisa i reportasjen om et svært vanskelig tema, selvmord.

Det var fint skrevet, men mitt poeng i denne teksten er ikke å dvele ved historien om fotballkunstneren Arild Bergs tragiske skjebne enda en gang.

Synet av barndommens lykkelige øyeblikk minner meg nemlig også om alt ungene går glipp av sommeren 2020.

Jeg husker da bildene ble tatt, kjenner igjen ansiktene og kan føle på stemningene.

Minner vokser fram i hodet om togturer fra Bodø til Trondheim, samtaler vi hadde og ting vi lo av. Skandia Cup-turneringen, kampene vi vant, målene vi scoret, telefonen hjem til farmor etter å ha scoret hattrick og lommepengene som ble brukt på fotballutstyr i den gigantiske Obs-butikken.

Jeg husker det året jeg hadde magetrøbbel og mamma og farmor bekymret kunne lese om det i lokalavisa, og jeg tenker på treneren vår, Fred, som ordnet opp i alle våre problemer og som jeg respekterte mer enn noen annen på den tida.

I ei pappeske et sted har jeg avisutklippene og også lagbildene som Dagbladet trykket.

Derfor var ukas gladeste nyhet for meg at barna snart kan være lykkelige på løkka igjen. Idrettspresident Berit Kjøll uttalte seg slik etter at nyheten ble kjent: «Regjeringens beslutning er utrolig viktig og en sann lettelse for alle barn, unge og for hele idrettsbevegelsen.

Det er en klok beslutning og vil bidra til å redusere risikoen for frafall i barne- og ungdomsidretten. Nå har våre unge utøvere virkelig noe å se fram til etter fellesferien». Det både trenger og fortjener de. God fredag!