Kommentar

Lufta ut av ballongen

Frp-velgere flykter til Sp.

Bakgrunn: Frp-nedtur på fersk måling

Da Siv Jensen trakk Frp ut av regjeringen, spratt partiet opp på meningsmålingene. Snittet av alle meningsmålingene i februar var omtrent det samme som resultatet fra stortingsvalget i 2017, 15 prosent. Siv Jensen var ikke lenge i paradis. På Opinions partibarometer for mars går Frp tilbake og havner på 13,5 prosent.

Velgerne har ikke latt seg forføre av Frps voldsomme angrep på den regjeringen partiet var en del av i seks år. Partiet skifter nå politikk like ofte som andre skifter skjorte. At nestleder Sylvi Listhaug løper fra tidligere forpliktelser, kunne man vente. Hun er en ektefødt populist. Men at landets finansminister gjennom flere år, partileder Siv Jensen, løper etter er mer overraskende. Slik smisking med velgerne for å få oppslutning på meningsmålingene frarøver partiet troverdighet. Det straffer seg. Partiets velgere flykter nå til Sp eller de hopper opp på gjerdet.

Sp falt på målingene etter Frps utmarsj fra regjeringen. Det var stor bekymring i partiet for at Frp skulle hente tilbake de mer populistiske velgerne som Sp hadde overtatt fra Frp. Trygve Slagsvold Vedum kan puste lettet ut. Sp går fram med 3,1 prosentpoeng til 18,3 prosent. Sp konkurrerer dermed med Høyre om å være landets neste største parti. I disse korona-tider er muligheten stor for at Sp kan vokse videre. Sp er det partiet som mest konsekvent har argumentert for selvforsyning av mat og lagring av livsviktige midler med tanke på krisetider. Partiets motstand mot EU og EØS kan trekke velgere hvis velgerne mener det er en sammenheng mellom globaliseringen og spredningen av viruset.

Regjeringen sliter både med håndteringen av koronaviruset og velgeroppslutningen. Hvis det viser seg at beredskapen mot smitten har vært for dårlig, og håndteringen av de helsemessige og økonomiske virkningene for svake, vil det slå tilbake på statsminister Erna Solberg. Oppslutningen om regjeringen er elendig. Høyre går ned til 18,8 prosent. Venstre og KrF ligger begge langt under sperregrensen på 4 prosent. Det gir et klart rødgrønt flertall på Stortinget. En regjering av Ap, Sp og SV ville hatt 91 mandater.

Ap tråkker vannet på et mye lavere nivå enn valgresultatet. 24 prosent er et altfor dårlig tall for det som i gode gamle dager ble kalt ørnen blant partiene. Hvis ikke ørnen stiger, vil partiet gjøre sitt dårligste stortingsvalg siden «splittelsesåra» på 1920-tallet. Partileder Jonas Ghar Støre er selvfølgelig klar over det. Hans jobb nå er å få partiet i gir.

SV sliter med å holde sjutallet. Oppslutningen på dagens måling er det samme som snittet av målingene i februar på 6,9 prosent. Det er bedre tall, men ikke mye bedre enn valgresultatet. Rødt faller under sperregrensen for første gang på denne målingene siden september 2018. Det er mulig at velgerne har begynt å reagere på at Bjørnar Moxnes styrer partiet som det var en enmannsbedrift. Det er ikke lett å unngå det når han leder en enmannsgruppe på Stortinget.

MDG gjør en sterk måling. Klimabølgen løfter det grønne partiet til 6,7 prosent. Hvis ikke bølgen legger seg, kommer MDG til gjøre et godt valg.

Mer fra Dagsavisen