Løpet er ikke kjørt

Ved valgkampstart viser samtlige meningsmålinger at venstresiden vinner valget med Sp som den store valgvinneren. Miljøpartiet De Grønne (MDG) ligger meget godt an. SV og Rødt kan også gjøre det bra. Det paradoksale er at Ap styrer mot sitt dårligste kommunevalg noen gang på et tidspunkt da det blåser en venstrevind over landet.

Høyresiden som vant stortingsvalget for to år siden, har ifølge målingene brutt sammen. På VGs kommunevalgbarometer i går fikk Høyre 20,4 prosent. Det er nesten 3 prosentpoeng svakere enn ved forrige kommunevalg. Frp har en oppslutning på 8,4 prosent. Det er om lag prosentpoenget svakere enn forrige kommunevalg, som var et elendig valg for Frp. Venstre har falt til 3,7 prosent og KrF er nede på 4,7 prosent. Velgerne vil med et slikt valgresultatet ha felt en knusende dom over Regjeringen Solberg.

Mer enn noen gang er det viktig ikke å selge skinnet før bjørnen er skutt. Partiene skal gjennom tre uker med intens valgkamp fra morgen til kveld. Før i tida hadde ikke valgkampen avgjørende betydning for valgresultatet. Aps tidligere partisekretær Haakon Lie fortalte meg at Ap på sitt beste kunne klare å gå fram med et par prosentpoeng i løpet av en valgkamp. Det var den gangen og ikke nå.

I vår tid betyr sosial bakgrunn og partilojalitet mindre for valg av parti. Undersøkelsen av stortingsvalget i 2017, som kom denne uka, viser at halvparten av velgerne bestemte seg for parti i løpet av valgkampen, mens bare 15 prosent gjorde det i 1965. Det er tegn på at båndene mellom velgere og partier er blitt mye svakere. Vi kan kanskje sammenligne dagens velgere med hotellgjester ved en frokostbuffé. De plukker litt her og der av det som virker mest fristende. De partier som har mest å friste med, vinner valget.

Siden så mange ikke har bestemt seg på forhånd, har partiene mulighet for å få dem over på sin side i de ukene valgkampen pågår. Det er likevel ikke slik at store velgergrupper flytter seg fra en blokk til en annen. Halvparten av de usikre velgerne holder nemlig fast ved det de hadde tenkt å stemme på før valgkampen startet. Valgkampen dreier seg derfor i stor grad om å få tidligere velgere ned fra gjerdet.

20 prosent vandrer til et annet parti i løpet av valgkampen. De vandrer ikke uten mål og mening. Ap lekker for eksempel velgere til de andre rødgrønne partiene, mens Frp lekker til Høyre og bompengepartiet. Lekkasjene skjer stort sett innenfor familiene. Valgkampens hovedoppgave er å tette lekkasjene og få velgerne til å vende hjem.

Valgundersøkelsen viser at valgkampen var avgjørende for valgresultatet i 2017. Ifølge «læreboka» skulle ikke Solberg-regjeringen ha blitt gjenvalgt. Det normale er at regjeringspartiene taper en masse velgere ved valget og at de dermed mister regjeringsmakten. Høyre og Frp gikk riktig nok litt tilbake sammenlignet med stortingsvalget i 2013. Når de likevel vant regjeringsmakten, skyldes det ifølge valgforskerne Johannes Bergh og Bernt Aardal at de to partiene førte en vellykket valgkamp. Høyre og Frp fikk sine saker på dagsorden. Innvandring var en av de viktigste sakene for velgerne. Det er ikke tvil om at Frp scoret stort på det. Høyre/Frp-regjeringen hadde marginene på sin side. Til tross for at både Venstre og KrF gjorde dårlige valg, klarte de å komme over sperregrensen. De borgerlige partiene hadde flaks. Venstresiden hadde uflaks.

Det skal mer til enn flaks for at Høyre, Frp, Venstre og KrF skal dra i land seieren ved kommunevalget. Valgkampen har så langt vært en katastrofe for regjeringen. Bompengesaken har satt bom for gode utspill fra regjeringssiden. Firepartiregjeringen framstår som et opphisset folkemøte om bompenger der Frp er i kamp med KrF og Venstre. Høyre står på sidelinjen som en forskrekket tilhører.

Ap, som snublet gjennom valgkampen i 2017, har så langt klart seg bra. Gratis skolemåltid er godt mottatt. Partileder Jonas Gahr Støre har skiftet mening om politireformen. Bedre sent enn aldri. Valgkampen er i gang, men valgresultatet er ikke gitt før valgkampen er over.