Listhaug til pumpene

Siv Jensen spisser laget. Med Sylvi Listhaug som oljeminister vil klimadebatten bli klinete.

Halvannet år etter at Sylvi Listhaug forsvant ut av regjeringen i unåde, etter å ha utfordret sjefen sjøl, er hun tilbake der hun kan gi mest Frp-politikk for pengene.

Posten som eldre- og folkehelseminister var bare et mellomspill, en måte å sluse henne bakveien tilbake inn i det beste selskapet. Det var et felt hun ga blaffen i.

Men nå er hun, som partiets nestleder, tilbake på framskutt post.

Og hun vil settes i arbeid som regjeringens olje- og energiminister – og suverene polariseringsagent.

Ingenting splitter oss mer enn norsk oljepolitikk. Seks av ti nordmenn vil at vi skal fortsette å pumpe opp olje og gass, til tross for at dette åpenbart er i konflikt med våre og verdens klimamål, viste en undersøkelse fra januar.

Den splitter by og land, den splitter ung og gammel, og den splitter regjeringa. 34 prosent vil ha stans.

Og mens Oslo er tydelig på stopp, er Vestlandet like tydelig på at vi må fortsette. Og i Listhaug har norsk politikk sin mest splittende skikkelse.

Les også: Listhaug blir ny olje- og energiminister – her er kravet fra Frp-grasrota

Hun vil ikke legge mye imellom når hun skal forsvare norsk oljeutvinning. Hun vil med krigstyper forklare hvor viktig det er å ture på, selv om norsk ungdom har reist seg i protest med klimaangsten i halsen.

Men hun vil samle partiet sitt med sin tydelighet, og hente inn nye og frafalne velgere.

For olje er penger og velstand, et språk mange forstår. Og hun tar nå ytterligere et steg mot toppen av partiet. USA-fareren Ketil Solvik-Olsen må pent se på at Listhaug nå kobler grepet.

Listhaug har kanskje måttet innrømme i debatter at klimaendringene er menneskeskapte, men hun oppleves som en klimafornekter.

Ikke så rart, siden hun i 2011 sa til VG at «det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer. Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter».

To år etter satt hun i regjering. Evig eies kun et dårlig rykte. Men hun bryr seg ikke. Heller ikke om det. For å si det pent, hun er ikke en som deler den grønne bekymringa. Erna Solberg var da også svært godt forberedt på denne innsigelsen fra pressen under pressekonferansen.

Hun refererte konkret til NRK-sendingen der Listhaug hadde akseptert den menneskelige faktoren.

Dette er dama som startet jobben som folkehelseminister med å hevde at «folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil». På oljefeltet vil hun operere med samme elegante touch og fingerspissfølelse.

Hun vil ikke være en statsråd for de fine mellomtonene i oljedebatten. Listhaug vil legge sin formidable kraft – for det har hun – inn bak slagord for å beskytte olja som vår viktigste ressurs.

De vil gå rett hjem. Ørene som vil høre er mange.

Olja vil bli Frps nye svarte ess i kampen om velgerne, nå som innvandringskortet er ute av spill.

For miljøbevegelsen vil hun være en rød klut. Jeg kan levende se det for meg.

Måten hun vil fyre opp og provosere bevegelsens menn og kvinner og de toneangivende ungdommene på. Og foran TV-skjermene vil 60 prosent av det norske folket sitte og se på. Og holde med Listhaug mot Greta Thunbergs hysteriske hær.

Ungdommen må slappe av, vi trenger olja, vil de si. Heia Listhaug. Hun sier det som det er. Kaller en spade for en spade.