Lammende korona-angst

Smak på uttrykket negativ vekst. Det er jo en selvmotsigelse. Økonomisk nedtur er et bedre begrep. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) nedjusterer prognosene for verdensøkonomien og utelukker ikke negativ vekst i inneværende kvartal.

OECD justerer anslaget for Kinas vekst i år fra 5,8 til 4,9 prosent. Kina har for øvrig hatt en vekst på over seks prosent hvert år siden 1991. For å holde Korona-viruset i sjakk var Kina raskt ute med å stenge av byer og regioner. På toppen av dette er det så påvist Korona-smitte mange andre steder i verden, og det er her den store utfordringen nå er å finne.

Sett med økonomers øyne er ikke problemet antallet virusrammede, men tiltakene som settes i verk for å hindre en omfattende spredning.

Utfordringen er at Kina er en så kjempestor økonomi og at de fleste land i verden handler begge veier med kineserne. Ferdige produkter er så sin sak, men verre blir det når for eksempel en fabrikk i Norge er avhengig av en komponent fra en stengt fabrikk i Kina. Produksjonen i Norge stopper også opp.

Ei lita tue kan fort velte et stort lass. Kina er også en viktig mottaker av norsk eksport.

Mange norske bedrifter har små marginer, og det kan bli skjebnesvangert dersom disse nå går over ende. Bransjeforeningen Norsk Industri melder at en firedel av norske industribedrifter har problemer som følge av viruset, og halvparten frykter negativ effekt i løpet av kort tid.

Tilsvarende er det i store deler av verden. USAs sentralbank satte overraskende og panisk ned styringsrenta, men det fikk bare en kortvarig positiv effekt. G7, som består av industrilandene USA, Canada, Japan, Frankrike, Italia, Tyskland og Storbritannia, varslet tirsdag å ta i bruk alle relevante verktøy for å motvirke de økonomiske skadevirkningene av viruset, men det kom ingen konkrete tiltak i kjølvannet av dette telefonmøtet.

Frykten rår i markeder over hele verden, og mange investorer setter penger i gull siden det regnes som en trygg havn i urolige tider. Flytrafikken stuper, og den økonomiske nedturen senker oljeprisen. Frykt kombinert med faktisk tilstramming er en dårlig kombinasjon. Det skapes pessimisme, og børsene raser. Dette kan i sin tur ende opp i en negativ selvforsterkende spiral.

Vi kan få et internasjonalt tilbakeslag, det som i økonomiske termer omtales som en resesjon. Vi må være forberedt på en nedtur som er større enn både finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014. De første tegnene på en slik nedtur ser vi allerede. Det forbrukes mindre, og vi reiser mindre. Mange internasjonale messer har blitt avlyst eller utsatt.

Isolert sett er dette positivt for kloden i form av lavere CO2-utslipp. Det hører med til historien at Kina de to siste ukene har redusert utslippene med minst 100 millioner tonn, noe som er det dobbelte av Norges årlige utslipp. Men dette er nok bare kortvarig glede, og vi må ikke glemme at Kina «normalt» åpner ett kullkraftverk i uka. Vi kan ikke la et virus styre klimapolitikken. Løsningen er flere og bedre globale spilleregler.

En mer åpen og globalisert verden er selvsagt sårbar for epidemier, men svaret er ikke å skru klokka tilbake. Det er nok å vise til spanskesyken for hundre år siden. Da døde mellom 50 og 100 millioner mennesker. Nå gjelder det å holde hodet kaldt, handle rasjonelt og ikke la følelsene og panikken ta overhånd. Hele verden vil tape økonomisk på at vi oppfører oss ufornuftig. Samtidig må alle ta helsemessig ansvar, opptre i tråd mer rådene vi får fra myndighetene.

Paradoksalt nok kan Korona-viruset gjøre det forestående lønnsoppgjøret i Norge vanskeligere, for norsk industribedrifters tåleevne overfor konkurrentene i andre land må legge malen for lønnsoppgjøret. På denne bakgrunn er det viktig at regjeringen har beredskap for å kunne stimulere norsk økonomi og sette inn krisetiltak dersom det skulle bli nødvendig. Da er det bra å ha over 10.000 oljemilliarder på bok. I tillegg har Norge en fagbevegelse som evner å ta ansvar i tøffe tider.

Økonomiske tilbakeslag rammer i første rekke dem som allerede har minst. Økonomiske og sosiale forskjeller blir forsterket. Det er en stor fare for at dagens situasjon kan gi næring til de kreftene som ønsker å føre en proteksjonistisk politikk rundt om i verden. USA-president Donald Trump må ikke få vann på mølla til å stramme ytterligere til i handelskrigen mot Kina. De store landene klarer alltids å kjempe seg fram med rå muskelkraft. Små og åpne økonomier som den norske har mest å tape på en slik politikk. Vi må unngå en alles kamp mot alle.