Kosmetisk endring

Siv Jensen stokket om på vikarene.

Da statsminister Erna Solberg innkalte til pressekonferanse onsdag med beskjed om endringer i regjeringen, trodde de fleste redaksjoner at noe stort var på gang.

At Erna Solberg hadde ryddet i huset til jul og bestemt seg for hvilke statsråder hun skulle gå til valg med om to år. Vi trodde vi ville få se en fornyet regjering, en valgkampregjering med andre ord.

Nei, da. Det var Siv Jensen som hadde ryddet litt blant sine statsrådsvikarer.

Den store oppryddingen har statsministeren utsatt til neste år.

Erna Solberg har vernet Høyres folk inntil videre. Det svakeste kortet, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, blir i alle fall sittende til etter at Stortinget har behandlet hennes redegjørelse om Nav-skandalen.

Hadde Hauglie gått av allerede nå, ville opposisjonen rettet søkelyset mot Erna Solberg. Det kunne ha blitt svært ubehagelig for statsministeren.

Venstre-leder Trine Skei Grande venter på landsmøtet til våren før hun skifter ut noen av sine.

Blir hun selv vraket som partileder på landsmøtet, kommer hun trolig til å gå ut av regjeringen. Landsmøtet vil velge en eller to nye nestledere.

En av dem skal i alle fall inn i regjeringen.

Derfor er det klokt av Venstre å vente. KrFs statsråder har ikke vært med lenge nok til å bli skiftet ut. De kan bli sittende fram til valget, hvis regjeringen sitter så lenge.

Dette er nok noe av bakgrunnen for at statsminister Erna Solberg nøyde seg med en kosmetisk endring av regjeringen. Inn kom Frps to nestledere, Sylvi Listhaug som olje- og energiminister, og Terje Søviknes som eldre- og folkehelseminister.

Begge har vært inn og ut av regjeringen tidligere.

Kosmetikk er også politikk. For Sylvi Listhaug personlig er dette et opprykk. Hun styrker seg i den kommende maktkampen i Frp om hvem som skal overta lederjobben etter Siv Jensen den dagen hun gir seg.

Hennes sterkeste utfordrer, Amerika-fareren Ketil Solvik-Olsen, er satt på sidelinjen.

Siv Jensens gjenbruk av statsråder vil neppe styrke regjeringens stilling blant velgerne. Klima- og oljedebatten blir enda mer polarisert med Listhaug på oljetoppen.

Det kan slå kraftig tilbake på regjeringen. Uenighet internt om oljepolitikken svekker samholdet og forsterker inntrykket av en regjering i strid med seg selv.

Listhaug er ingen brubygger. Hun trives best som solospiller.

Det er ingen grunn til å tro at Sylvi Listhaug vil legge mer bånd på seg nå som hun er blitt olje- og energiminister. Listhaug vil bruke sin nye og mye viktigere posisjon i regjeringen til å profilere seg.

Velgerne vil nå få klarere beskjed om hvilket parti og hvilken person det er som styrer oljepolitikken.

Det kan hende at Frp får noen flere velgere ved at Listhaug rykker opp fra en uviktig jobb som eldre- og folkehelseminister til en av regjeringens tyngste og mektigste poster. Listhaug vil igjen bli meget synlig.

Synlighet er avgjørende for partioppslutningen. Frp-velgere liker ikke miljøbevegelsen. De vil heie på Sylvi hver gang hun provoserer klima- og miljøbevegelsen. Det vil bli mye av det i tida som kommer.

Innad i regjeringen kan den nyomvendte klimafornekteren Sylvi Listhaug, som nå mener at klimaendringene er delvis menneskeskapte, fort bli en torn i øyet på Venstre.

I olje- og klimapolitikken representerer Frp og Venstre hvert sitt ytterpunkt.

Det blir ikke mindre, men mer uro om oljepolitikken blant regjeringspartiene når Listhaug skal styre politikken.

Slaget om iskanten i Barentshavet starter om ikke så lenge. Venstre vil flytte iskanten, eller grensen for oljeboringen i det nordlige havområdet, sørover.

Frp vil at den skal flyte fritt. Det betyr at når isen smelter på grunn av global oppvarming, flyter iskanten nordover og oljeriggene flytter etter.

Venstre-leder Trine Skei Grande har sagt at hun ikke kan tape slaget om iskanten.

Det kan heller ikke Sylvi Listhaug. Iskanten har potensial i seg til å sprenge regjeringen, slik bompengesaken hadde under valgkampen. Aldri fred å få med Sylvi Listhaug.