Korona og tida hjemme: Vi må faktisk ut og gå

Det har gått fire dager siden vi dro hjem og ble der. Verden er snudd på hodet.

«Fremdeles står vi bare ved begynnelsen av noe vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av».

Helgen, lek med barn og middagslaging hadde døyvet litt av uroen. Men da kong Harald dukket opp på TV-skjermen kom klumpen i magen tilbake. Og det ble vanskelig å holde tårene unna. For vi skal jo ikke få panikk. Vi skal ikke spre hysteri. Men det må være lov å innrømme at man er redd. Jeg er redd.

Fra en hverdag for noen dager siden, der det var frihet, valgmuligheter og overfladisk klaging over stress, er vi nå plassert inne i leiligheten. Jeg, mannen min og sønnen min. Vi får dagene til å funke, og er heldige med at vi er friske og sunne, og stort sett ved godt mot. Helgen har gått ganske fint. En hektisk hjemmekontordag fredag ble gjennomført. Siden det har vi gått.

Varsler kaos på intensivavdelingene: – Vi står overfor en alvorlig bemanningskrise

Rundt Østensjøvannet. Til og fra Mariholtet. Med litt bange anelser og tendenser til irritasjon hver gang vi har måttet gå forbi noen som har hatt samme ønske. Å gå seg en tur der vi trodde det ikke var sånn.

Det har vært ganske mange andre ute. I hvert fall i Østmarka, rundt Nøklevann. Og vi skal jo være forsiktige med å være der andre mennesker er. Samtidig har jeg sjekket rådene fra Folkehelseinstituttet. På spørsmålet om man kan gå seg en tur hvis man er frisk, svares det ja.

Vi har hatt med bøtte og spade ut i en tom skolegård. Puttet tørre gresstrå, sølevann og steiner i en bøtte, og rørt rundt. Det skulle bli pepperkaker.

Så lang tid går det fra korona-smitte til symptomer i gjennomsnitt

Vi har snakket om sykdommen som gjør at vi ikke kan møte venner eller ta med vennene hjem. Og vi har snakket om at vi må vaske hendene og prøve å ikke gå så tett innpå de andre som går på turstien. Likevel er jeg usikker på hvor mye han har skjønt. Men han er lei seg for at svømmehallen er stengt. Og for at vi ikke vet når det blir barnehage neste gang.

Jeg tror han opplever mer av stemningsskiftet rundt oss enn jeg kanskje vil. Alt er forandret for ham også. Jeg har latt ham spille det pedagogiske spillet Salaby på telefonen. Vi har vasket huset. Vi har sett for mye på TV.

Når hjemmekontordagen tar slutt, er turen ut en befrielse. Det er mulig det bare er innbilning. Men lufta føles faktisk lettere enn før. Forestillingen styrkes jo av at det faktisk er påvist bedre luft i Oslo enn før. Første dagen føltes den som vanilje i lungene. Om det er fordi det er helt stille, og vi ikke har sett mer enn kanskje to biler kjøre på en helg, eller om det er fordi det er en lettelse over muligheten for å komme ut, vet jeg ikke.

Ber folk om å ikke ringe nødnumre med koronaspørsmål – her er liste over numre du kan ringe

Vi vet hva aktivitet og frisk luft betyr for psyken vår. Derfor er det så viktig at de som kan, finner steder der det ikke er for mye folk, og bare går. For oss har det gjort underverker.

Det kan bli skummelt nå, når så mange er inne, en del helt alene, andre med for mange for tett på seg. Frisoner som treningsstudioer eller jobben for en del folk, er utenfor rekkevidde. Det er det ikke alle som tåler. Hvilke konsekvenser eventuell ytterligere isolasjon, og langvarig sådan, vil få, vet vi for lite om. Men vi vet at det ikke er bra for noen av oss.

Det er mange som har delt Facebook-tekster med informasjon om hvor barn som opplever vold eller omsorgssvikt kan henvende seg. For de barna må denne perioden være et sant helvete. Det er også flere Facebook-grupper fylt med folk som vil hjelpe eldre mennesker å få handlet matvarer.

Det er allerede mange tanker som går til de som trenger det. Men det er jo ikke bare tanken som teller nå. I en unntakstid, der alt har stoppet opp, står vi også overfor en hel rekke personlige kriser. Noen vet det allerede nå. Andre har kanskje ikke fått noen forvarsler om hvordan de kan komme til å reagere på innetida.

Folk reagerer ulikt. Noen uttrykker egen redsel ved å bli sint på andre.

I koronakarantene? Her er Netflix-seriene du kan se nå

Allerede ser vi hvordan dagens lite hyggelige omgangstone i sosiale medier fortsetter selv om landet er i krise. De som har dratt på hytta før de fikk rådene fra myndighetene, er «idioter». De som har hamstret havregryn er egoister. Det går sport i å henge ut andres måte å håndtere panikken. Det er ikke pent.

Da er det langt bedre med dem som tilbyr handlehjelp til andre, de som går ut på balkongen for å klappe for helsevesenet, eller de som velger å bruke energi på å ta vare på egen psyke, så godt de kan. Vi må ta vare på hverandre, og vi må også ta vare på oss selv.

Kongen taler til oss på Søndagsrevyen. Det er tomt på lekeplassen. Vi får ikke møtt andre enn de vi bor med. Det er unntakstilstand. Krise. Og vi er flere som er redde.

Derfor må vi ut og gå.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona