Korona-dagene: Herregud, som vi savner barnehagen

Jeg savner vennene mine og barnehagen, sier sønnen min. Det gjør meg trist, men også glad.

«Jeg er våken!» Det er sånn cirka i halv åtte-tiden, når jeg ikke klarer å vente lenger med å røre kaffetrakteren, at budskapet ropes ut fra barnerommet. Minuttene som har gått med til å sjekke mailer og forsøke å planlegge dagen, er over. Nå er det morgenrutiner, frokost og stell som er planen. Som de fleste andre dager, egentlig. Helt fram til tidspunktet for å ta på seg yttertøyet kommer.

Våre tips: 30 aktiviteter å gjøre hjemme med barn (+)

Men vi må ikke ut. Vi må ikke forte oss til barnehagen i regnvær, eller med kort lunte. Vi må ikke huske turdagen på mandagen eller ekstra skiftetøy. Vi skal bare være hjemme. Kanskje en eller to turer ut med sykkelen. Kanskje litt FaceTime med venner. Ellers er det bare å få dagen til å gå opp, med jobb, kosebamser, brødskiver, videomøter og savn.

Vi har det bra. Vi har hverandre, og vi er heldige. Eneste sykdomstegn er brakkesjuke. Men vi savner hverdagen vår. Vi savner å løpe til barnehagen, og å snegle oss hjem fra den. Vi savner møtet med vennene som vil være med og vinke og gi hadetkos. Og vi savner de elleville overleveringene med personale som forsøker å destillere åtte-ni timer ned til noen korte setninger som skal bekrefte at barna har hatt en fin dag. Vi savner våte støvler og skitten parkdress. Vi savner det vi til vanlig klager på.

Tomme gater og torg: Vi skal holde oss hjemme. Ingen vet hvor lenge (+)

Vi savner noe av det vi så ofte har kategorisert som ikke bra nok. Bedre pedagogtetthet, for mange barn per voksen, sies det. Og det bør fortsatt sies etter vi har kommet gjennom unntakstilstanden. Men disse to ukene har vært en oppvekker. Herregud, så bra hverdagen med barnehage og t-banetur til jobb er. Herregud, så heldige vi er som har institusjoner som barnehage og skoler som faktisk viser seg å være så grenseløst viktige for barna våre.

I min lille familie er vi heldige. Vi er i en situasjon der vi tåler at barnehagen er stengt. Ikke alle familier har det sånn, og det er derfor fagfolk advarer mot å holde skoler og barnehager stengt for lenge. For altfor mange barn betyr det et mareritt. Nå vil regjeringen at flere barn skal få mulighet til å gå på skole, selv om korona-krisen herjer. Det er bra, men oppgaven å finne ut hvem som skal få disse plassene framstår som nærmest umulig. I Oslo vurderer de hvert enkelt tilfelle, hver enkelt familie som tar kontakt med sin skole.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

Jeg savner vennene mine og barnehagen, sier sønnen min nesten hver dag. Det gjør meg trist, men også glad. For det betyr at han egentlig trives i en gigantisk offentlig barnehage i litt for mange timer hver dag. Det må vi prøve å huske, når vi en gang vender tilbake til hverdagen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen