Konflikten om Sotakiosken: Oslo, OBOS og oss

Hva er greia med den kiosken på Vålerenga, egentlig?

Du kan kanskje merket deg at Dagsavisen, og flere andre medier har skrevet unormalt mye om en gammel kiosk i det siste? Den såkalte Sotakiosken, som egentlig ikke heter Sotakiosken, men som er kiosken rett ved Sotahjørnet på Vålerenga, har fått beboere til å engasjere seg for å beskytte nabolaget sitt. Det er ikke nødvendigvis fordi de er så opptatt av hundre år gamle kiosker. Men kiosken har en viktig symbolsk verdi. Den er en rest fra en annen tid. Før standardiserte leiligheter ble bygget over hele byen.

Les også: Sotakiosken er et landemerke på Vålerenga. Nå lar OBOS den forfalle

OBOS har lenge villet bygge der Sotakiosken er. Det er det mange i nærmiljøet som ikke ønsker seg. De vil bevare bomiljøet sitt slik det har vært. De vil ikke ha åtte etasjer med blokk.

Nå har naboene også fått Plan- og bygningsetaten med på laget. Heller ikke de vil anbefale at OBOS får gjennomføre sine planer. Avgjørelsen tas av politikerne. Men for hver dag surner konflikten. Og nå begynner det å bli skikkelig alvor.

OBOS-sjefen er klar: Kiosken skal ikke tilbake der den står. (+)

Mandag skjedde det som ikke skulle skje. Konflikten mellom OBOS og naboene ble til en voldshendelse. Eller rettere sagt: Mellom vektere hyret inn av OBOS og et par naboer. At det er en provokasjon at vektere blir satt inn for å «passe på» kiosken som beboerne vil verne, er det liten tvil om. Et sånt grep fra OBOS bidrar ikke akkurat til å roe gemyttene, selv om det sikkert er vanskelig at aktivister går i veien for arbeidet med å flytte kiosken. At det har fått gå så langt at det ender med vold, er en fallitterklæring. Noen burde ha snakket sammen for lenge siden.

OBOS’ boligplaner har vært kjent i en årrekke. At kiosken brant fire ganger i vinter, gjør at vedlikeholdsbehovet er prekært. OBOS sier at de vil flytte kiosken for å sette den tilbake på kommunal grunn, som ikke er samme sted som den står nå. Samtidig har byutviklingsbyråd, Hanna Marcussen (MDG), sagt til Dagsavisen at kiosken skal tilbake. Hun mener det er mange misforståelser der ute. Med andre ord: At folk er sure fordi de ikke har forstått hva som skal skje. Det er nok ikke helt sånn det henger sammen. Det er nemlig ikke så lett å forstå, når OBOS sier de vil flytte kiosken til et annet sted, mens byråden hevder den skal tilbake. At dette ikke er endelig avklart før OBOS begynner å forberede en fjerning av kiosken, er da selvsagt urovekkende.

Fire branner er nok: Nå vil OBOS flytte Sotakiosken

Sukkerbiten, utbygging på Smestad, sykehus i høyden på Gaustad og Sotahjørnet. Det er vidt forskjellige byutviklingssaker. Men de henger sammen likevel. En utvalgt gruppe folk blir hissige, mens andre står og klør seg i hodet for å forstå hvorfor. Er det så ille å flytte en gammel kiosk? Hvorfor kan man ikke ha et museum ved vannet? Når det rammer nærområdet ditt er byutvikling og utbygging følelser. For det er en kamp mellom folks identitet og de som vil sette nye avtrykk i byen.

En vanlig påstand om Oslo-folk er at de ikke har noen egen Oslo-identitet, slik folk fra andre steder gjerne har. Det er bare tull. Men identiteten er kanskje mer knyttet til hver enkelt bydel, framfor hele byen. For Vålerenga er den gamle trehusbebyggelsen viktig. Kiosken er et minne om kafeen som en gang var like ved. Å få standardiserte OBOS-leiligheter isteden, er litt som å erstatte bestemors gjøkur med en billig klokke fra IKEA. Du får vondt i magen.

Vanligvis reagerer vi på forskjeller mellom bydelene. Men når det gjelder bebyggelse, og identitet, så er det annerledes. Faren med utbyggingen som skjer i Oslo, er at alt blir mer og mer likt. Derfor trenger vi små falleferdige kiosker innimellom. På samme måte som mange mener vi trenger den gamle Eterfabrikken på Østensjø. Eller Y-blokka, for den slags skyld. Det er merker som sier noe om Oslos historie. Og om oss.

Hvis OBOS skal få flytte Sotakiosken, og magisk sette den opp et annet sted, så de kan ture fram med byggeplanene sine, så bør flere enn naboene på Vålerenga reagere. For det er mer enn det tomme skallet av en kiosk som står på spill.