Jonas Gahr Støre trekker nå opp klarere skillelinjer mot Høyre. Dette var hovedbudskapet i Ap-lederens tale til partiet landsstyre tirsdag. «Høyre er besatt av formuesskatt», tordnet Støre for elegant å illustrere forskjellen mellom Ap og Høyre. Han benyttet seg av en fersk lissepasning fra den kanten. Fredag vedtok nemlig Høyres landsmøte, overraskende for mange, at politikken er å fjerne hele formuesskatten, ikke bare den som omfatter arbeidende kapital. Norge vil få 25.000 nye nullskatteytere dersom formuesskatten blir fjernet.
Les også: Støre: Høyre er besatt av formuesskatten
Det var en offensiv Støre som fritt og ledig snakket om overskriftene på det som er i ferd med å bli Arbeiderpartiets politikk: Trygt arbeid for alle, en sterkere velferdsstat og en rettferdig klimapolitikk. Støre advarte mot den økende todelingen i helsevesenet og oppstykkingen av eldreomsorgen. Videre nevnte han arbeid og klima under ett for på den måten å illustrere at det her ikke er noen motsetning, snarere tvert om.
Les også: Asyldebatten: Ap-veteraner vil ha tallfesting fra Støre
Arbeiderpartiets utfordring er at politikken ofte blir litt grå. Konkurrentene på venstresiden kan kjøre fram blankere politikk - det være seg klima, distriktspolitikk og mindre forskjeller. Samtidig sliter Ap med å forene verdiskapningen i oljebransjen med det grønne skiftet. Det er ikke så lett å vinne på at det her må kompromisses. Det hjelper ikke å vise til at Jens Stoltenberg engang sa at kompromisser ofte er bedre enn utgangspunktene. Velgere flest vil ikke lenger høre på det øret.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
«Nei, nå gjelder det mer enn før», siterte Støre fra en kjent arbeidersang. Og det kan han forståelig nok si når Ap ligger lavere på meningsmålingene enn Høyre. Etterdønningene etter Giske-saken rir fortsatt Ap som en mare. En fattig trøst må være at hver fjerde tidligere Ap-velger har satt seg på gjerdet. Det er en dårlig rekord i så måte. Trøsten ligger i at det er lettere å hente velgere ned fra gjerdet enn det er å få tilbake de som har rømt til andre partier. Og ett år er lang tid i politikken.