Kina venter på Biden

Trump red til makten på en bølge av Kina-hat. Men handelskrigen har ikke oppnådd mye. Joe Biden vil møte et Kina som er enda sterkere enn det Trump sto overfor i 2017.

Kina går optimistisk inn i 2021, skrev partiorganet Folkets Dagblad på årets første dag. Og hvorfor ikke? Med maktmidler som er utenkelige i vår del av verden, har de kinesiske lederne i hovedsak klart å nedkjempe det farlige covid-19-viruset. I år forventer landet en økonomisk vekst på rundt åtte prosent, den høyeste på ti år.

Samtidig befinner USA seg i knestående. Bildene av vandalene som i forrige uke raserte kongressbygningen i Washington, fortalte det meste. Skadene som bygningen ble påført, lar seg reparere ganske raskt. Men den dype splittelsen i det amerikanske folket vil bestå og svekke USAs mulighet til å hevde seg på den globale arena.

USA var i årene etter andre verdenskrig et forbilde for mange, ikke bare i Europa, men også i Asia og andre deler av verden. «Guds eget land» representerte både demokrati og menneskerettigheter. Under Trump har USA fortsatt å kritisere Kina for alvorlige brudd på menneskerettighetene. De kinesiske lederne har aldri vært sene med å avvise kritikken, og nå, etter Trumps tragiske finale, gjør de det med større kraft enn noensinne. «USA har ingen rett til å belære oss om noe som helst», fastslo en kinesisk talsmann i helgen. «Fei for egen dør», oppfordret en annen.

Les mer: Ett år siden verdens første koronadødsfall, men fortsatt er virusets opphav ukjent

Les også KOMMENTAR: «Rottene rømmer nå den synkende Trump-skuta»

Trumps adferd har uten tvil satt det internasjonale menneskerettighetsarbeidet tilbake. Selv om Biden er aldri så rettskaffen, får han ingen lett jobb når han snart skal ut i verden for å selge sin politikk.

Trump red til makten på en bølge av Kina-hat. Mange amerikanere følte at landet var årsaken til deres problemer.

I valgkampen lovet Trump å skape balanse i handelen med Kina, stanse kinesernes tyverier av amerikansk intellektuell eiendom, få amerikanske bedrifter hjem fra Kina og å gjøre USA «great again». Hva har han oppnådd?

Ikke mye. De kinesiske lederne har vist seg langt mer standhaftige enn mange trodde. Trump innledet sin handelskrig mot Kina i 2018, vel et år etter at han flyttet inn i Det hvite hus. Året før hadde USA et underskudd i samhandelen med Kina på 387 milliarder amerikanske dollar. Kinesernes tyverier av intellektuell eiendom ble på årsbasis anslått til mellom 225 og 600 milliarder. Trump ga sine forgjengere, ikke minst president Obama, skylden for den elendighet USA hadde havnet i. «Vi kan ikke la dette fortsette!» ropte han.

Svaret ble straffetoll på en lang rekke kinesiske importvarer. «Handelskriger er lette å vinne», hevdet han. Men Kina slo tilbake med samme mynt, og da det endelig kom til forhandlinger, var de kinesiske utsendingene ytterst steile. I mellomtiden hadde USAs handelsunderskudd med Kina økt til 621 milliarder dollar.

Først i januar i fjor signerte partene den såkalte Fase 1-avtalen om å bilegge striden – den første av tre. Ett år senere konstaterer amerikanske medier at Kina ikke har oppfylt sin del av avtalen, og at videre forhandlinger er i det blå. Biden og hans team vil trenge tid til å sette seg inn i sakskomplekset før forhandlingene gjenopptas. Begge parter ønsker åpenbart en løsning, spørsmålet er bare hvilken. Biden vil nødig svikte sine velgere ved å gå med på en ordning som kan oppfattes som kritikkverdig.

Les også denne: Pernille (31) søkte 93 jobber før hun fikk vikariat og flyttet nordover (+)

Handelskrigen har uten tvil hatt negative følger for både amerikansk og kinesisk økonomi. Kina har likevel, til en viss grad, klart å finne alternative veier til vekst. Partisjef Xi Jinping har gang på gang understreket viktigheten av å utvikle et mer kjøpekraftig hjemmemarked. Med sine 1,4 milliarder innbyggere er Kina et eget univers; derfor er han så opptatt av å stimulere det hjemlige forbruket. Tall viser at kineserne får mer å rutte med fra år til år.

Xi har også lyktes å etablere en frihandelsordning med fjorten land i Asia og Stillehavet, blant dem Japan og Sør-Korea, men uten USA. Avtalen ble kunngjort i fjor høst. Selv valgte Trump på sin første arbeidsdag i januar 2017 å rive i stykker en nesten tilsvarende avtale med de samme landene, men uten Kina. Skrotingen av Trans Pacific Partnership Agreement (TPP) vil bli stående som en av Trumps mest tåpelige handlinger. Snakk om å ødelegge for seg selv – og å bane veien for Kina.

Les også: Flere virusmutasjoner er oppdaget, hva betyr det for vaksinene? 

Trump har heller ikke klart å stanse Kinas ekspansjon i Sør-Kinahavet. Stikk i strid med internasjonal lov og rett okkuperer Kina rundt 90 prosent av havområdet. Talløse protester har vært til ingen nytte. I stedet har kineserne, anført av sin stadig sterkere marine, flyttet grensene steg for steg og militarisert flere øyer og rev. Målt i antall fartøyer er Kinas marine i dag større enn den amerikanske. USA har ennå mer tonnasje og et teknologisk forsprang, men Kina haler innpå. I den kinesiske regjeringens forsvarsprogram er marinen høyt prioritert.

USA unnlot lenge å ta stilling til hvem som eide hva i Sør-Kinahavet. Amerikanerne poengterte i stedet at partene måtte respektere gjeldende internasjonale konvensjoner. Under Trump har USA tonet flagg og sagt at Washington vil støtte land som hevder at Kina har krenket deres rettigheter i Sørkinahavet. Men på hvilken måte? Diplomatiske fremstøt har strandet i tur og orden. Biden kan dermed bli tvunget til å akseptere dagens tilstand. Han kan også ty til militære maktmidler, men tanke er lite fristende.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Trump kan likevel skryte av at han gjort mye for å hjelpe Taiwan. Tsai Ing-wen, øyas president, var den første utenlandske lederen som ringte til ham etter at han flyttet inn i Det hvite hus. Trump har gjengjeldt vennskapet ved å forsyne Taiwan med nye og mer avanserte våpen. Han har også sendt flere høytstående representanter til Taipei for å forsikre «Det frie Kina» om USAs vennskap. I morgen ankommer den amerikanske FN-ambassadøren. Lederne i Beijing reagerer som vanlig med vrede og fordømmelser, men kan inntil videre ikke foreta seg noe mer.

På lengre sikt er alt mulig. Et Kina i sterk vekst vil bli en stadig større utfordring for USA. Landets brutto nasjonalprodukt er allerede større enn det amerikanske, målt etter kjøpekraftparitet. I riktig gamle dager krevde Kina å bli anerkjent som det viktigste landet på Jorden. Grunnen var at keiseren i Den forbudte by hadde fått et mandat fra «Himmelen» til å herske over både kinesere og andre. Utsendinger fra nære og fjerne land reiste derfor i skytteltrafikk til Beijing for å knele for sin herre og mester.

Historien gjentar seg sjelden på samme vis. Men Joe Biden vil møte et Kina som er enda sterkere enn det Trump sto overfor i 2017.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.