Kampen om vannet

Forhandlingene om hvordan verdens lengste elv skal flyte, har brutt sammen. Igjen.

Sist uke brøt forhandlinger mellom Egypt, Sudan og Etiopia, over vannet i Nilen, sammen. Igjen. Striden står om den såkalte Renessansedammen (GERD). Det er andre gang dette halvåret at forhandlingene stopper opp, selv etter at amerikanerne har involvert seg.

Renessansedammen er et etiopisk prestisjeprosjekt, ment å dra landet inn i en ny æra, men de får ikke fylt den før alle naboene er enige om hvordan.

Nilen er verdens lengste elv. En del av den starter sør for ekvator, i høylandene rundt de store sjøene i Sentral-Afrika, renner gjennom Uganda og Sør-Sudan, der den blir til en stor sump, før den samler seg og renner ned i Sudan. I Sudan, ved hovedstaden Khartoum, møter denne floden, kalt Den hvite Nilen, vannet som kommer fra høylandet i Etiopia, Den blå Nilen.

Hele vassdraget har vært et opphav til krangel og konflikt så lenge mennesket har kunnet skrive ned historien. Og i Nilens tilfelle er det svært lenge.

Les også denne: Faraoenes rike er overveldende (+)

Renessansedammen har vært påtenkt lenge, men selve byggingen startet i 2011, ved grensa mot Sudan. Hele prosjektet har kostet i underkant av fem milliarder amerikanske dollar, og er dels finansiert gjennom salg av folkeaksjer.

For etioperne er altså den ferdige dammen ikke bare noe de kan være stolte av, men noe som svært mange av dem har en eierandel i. Etter planen skulle fyllingen av dammen startet nå i juli.

Under hele byggingen har nabolandene og Etiopia også forhandlet om dammen. Mens tilsiget fra Den hvite Nilen, dens sideelver og den enorme sumpen i Sør-Sudan varierer lite gjennom året, sørger Den blå Nilen for at elva hvert år stiger. Det starter i høylandet i Etiopia, med kraftig vårregn i april. Fra april til mai beveger vannet seg fra Tanasjøen 1830 meter over havet, nedover mot Sudan.

Sudanske gutter bader i det grunne vannet i Nilen hvor den blå og den hvite Nilen møtes i Khartoum. Foto: Ozan Kose / NTB scanpix

Sudanske gutter bader i det grunne vannet i Nilen hvor Den blå og Den hvite Nilen møtes i Khartoum. Foto: Ozan Kose / NTB scanpix

I juni når vannet Khartoum, deretter møter Den blå Nilen sideeleven Atbara som også kommer fra Etiopia. I juli og august fylles den kunstige Nassersjøen i Egypt, før vannet tumler ned mot Kairo, hvor vannet er på sitt høyeste sent på høsten. Både Sudan og Egypt har vært avhengig av denne årlige flommen siden faraoenes dager. Svikter regnet i Etiopia, har det fram til vår tid betydd sult og død hele veien ned til Middelhavet.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

En enorm dam i Etiopia gjør rett og slett at etioperne blir sittende med vannkrana til Sudan og Egypt. Renessansedammen har derfor vært omstridt siden den først ble utredet i keiser Haile Selassies dager på 1960-tallet. I mellomtiden hadde Egypt erstattet et par mindre demninger ved Aswan med en stor dam, og skapt verdens største kunstige innsjø, Nasser.

Aswan har som oppgave både å regulere vannstanden nedstrøms, og lage elektrisitet. Byggingen av Aswan-dammen var avgjørende for å kunne øke både jordbruks- og industriproduksjon i Egypt. Også Sudan har sine damprosjekt langs Nilen av samme grunn.

Med Renessansedammen ønsker Etiopia å få mer ut av sitt eierskap til Den blå Nilen. Navnet antyder en slags gjenfødelse, et prosjekt som skal gi Etiopia strømmen det trenger for å ta sin blomstrende økonomi enda lenger.

Les mer: Ekspert om Etiopia: – Jeg tror vi må ha litt is i magen

Alle landene i Nilvassdraget er gjensidig bundet til hverandre gjennom forvaltningen av vannressursen, og ikke minst gjelder det altså tre av kontinentets giganter. Selv om alle tre nå ikke klarer å bli enige, er det først og fremst Egypt og Etiopia som står mot hverandre. Egypts posisjon både i regionen og internasjonalt har blitt svakere de siste årene, med vedvarende økonomisk og politisk trøbbel.

Etiopia på sin side har hatt kontinentets sterkeste økonomiske vekst, og har inntatt en lederrolle som vert for hovedkvarteret til Den afrikanske union. Samtidig har Egypt gjort seg upopulær ved å involvere seg i borgerkrigen i Libya. Siden byggingen av dammen, og forhandlinger om bruken av den, startet, har styrkeforholdet mellom de to landene altså endret seg. Situasjonen har også endret seg i Sudan. Tradisjonelt har Sudan vært i Egypts interessesfære. Nå knytter overgangsregjeringen i Khartoum sterkere bånd til Etiopias hovedstad Addis Abeba.

Følg Dagsavisen på Facebook

For Etiopia gjelder det å få lov å begynne fyllingen av dammen så snart som mulig, for Egypt gjelder det å få til en avtale om at dette skjer så sakte som mulig, slik at Egypts vannsituasjon ikke endrer seg for mye fra år til år. Begge landene gir hverandre skylden for at forhandlinger så langt ikke har ført frem, og nå er stemningen amper.

Det er få som tror at krangelen om Nilen vil føre til en «vannkrig», verken Egypt eller Etiopia har interesse av det. Men, med en pandemi på dørstokken i regionen, og uløste spenninger innad i alle tre land, så haster det med en slags løsning. Om nødvendig kan et av landene bringe saken inn for Sikkerhetsrådet.

I mellomtiden stiger vannet nå i Khartoum, på sin vei nedover til Nassersjøen. Før neste regntid i det etiopiske høylandet, må regionen enes om hvordan det skal flyte de kommende år.