Kampen om Frp-sjela

Ketil Solvik-Olsen ønsker å gjøre comeback i Frp-ledelsen.

Han er ikke fremmed for å gå helt til topps i partiet den dagen Siv Jensen trekker seg som leder. Dette avslører Solvik-Olsen i forbindelse med sin ferske bok. Han trakk seg i fjor høst som samferdselsminister og i vår som Frp-nestleder, for å bli med kona og familien til USA.

Til sommeren returnerer familien til Norge, og da er Ketil Solvik-Olsen klar for en ny tørn i norsk rikspolitikk.

I dag  har Sylvi Listhaug og Terje Søviknes vervene som nestledere i Frp. Sistnevnte må forberede seg på å bli utfordret av Solvik-Olsen, og Listhaug må innse at det ikke lenger er opplagt at hun vil etterfølge Jensen når det måtte bli aktuelt.

Det interessante med Solvik-Olsens varslede comeback er at Frp trolig vil måtte foreta et veivalg mellom to kandidater som står for en ulik politisk stil og profilering. Mens Sylvi Listhaug kjører en konfronterende og ytterliggående stil, er Ketil Solvik-Olsen mer samarbeidsorientert.

«Frp bør kommunisere tydelig, men mildere og mer nyansert for å favne bredere velgergrupper», skriver Solvik-Olsen i boken. Han mener at Frp bør være et regjeringsparti og ha som mål å ha statsministeren. Solvik-Olsen hevder at høstens kranglete tilnærming til bompenge-spørsmålet og striden om «brun»-beising ikke var bra for et langsiktig borgerlig samarbeid. Dette er en klar kritikk av høyresiden i Frp.

Det hører med til historien at Solvik-Olsen ble skuffet over den foreslåtte venstredreiningen til tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide.

Ketil Solvik-Olsen vil få møte hard motstand fra høyrefløyen i Frp, anført av Sylvi Listhaug. Det er ikke til å komme unna at hun er populær på grasrota i Frp og ikke minst blant partiets kjernevelgere. I denne fløyen er det flere sentrale Frp-politikere som mener partiet vil være tjent med å gå i opposisjon for der å blankpusse Frp-profilen.

Når det tid om annen røyner på, har Frp tilbøyelighet til å dra fram innvandringskortet og advare mot det partiet mener er «snikislamisering». Frp-leder Siv Jensen gjorde nettopp det i høstens lokalvalg.

På denne bakgrunn er det illustrerende å trekke fram at Ketil Solvik-Olsen i 2013 innrømmet at «snikislamisering» var et dårlig ordvalg.

Ketil Solvik-Olsen har tro på borgerlig valgseier også i 2021. Han viser til at de fire partiene var dødsdømt på nyåret i 2017, men likevel klarte å reise seg og hale inn valgseieren det året.

Problemet nå er at Frp er rammet av regjeringsslitasje. Spørsmålet er derfor om Frp er modent for Solvik-Olsens moderate og brede linje. Den vil åpenbart føre til mer harmoni på borgerlig side. Men det er ikke opplagt at Solvik-Olsen har større potensial enn Listhaug til å løfte partiet. Frp-velgere er ikke som folk flest.